Søk
Viser treff 321–340 av 418 for «selv»
1986: 084 - Temperaturøkning nedstrøms kraftverk - Virkning på utviklingstid av sikrogn - Eksperimentelle studier – Naturhistorisk museum
alle med unntak av strØmsiken gyter i selve Randsfjorden : Grunnsik , vintersik, djupvannssik og strØmsik. Vandring fra Randsfjorden til gyteområdene for...
1981: 048 - Fiskeundersøkelser i Tovdal - Basert på litteratur – Naturhistorisk museum
, mens utbyttet i 1980 var 6,9 Ørret. Dette tilsvarer en fangstreduksjon på ca. 800. Selv om noen få fisk var eldre enn 3 år i 1976, var fangstene dette år...
1980: 042 - Bunndyr i elver og bekker i Tovdal Aust-Agder – Naturhistorisk museum
den tallrikeste. Selv om vårfluefaunaen ikke var spesielt tallrik på individer, ble alle artene påvist i vassdraget, funnet her. Stasjon 6 Totalt sett...
2006: 240 - Bunndyr og fisk i Sørkedalselva/Lysakerelva i 2005 – Naturhistorisk museum
faglige basisdelen i overvåkingsprogrammet er fysisk-kjemiske parametre, som er brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemte tider. Selv...
2007: 256 - Skjønn i forbindelse med Brokke nord og syd, Skarg kraftverk og opphevet skjønn i Otra – Naturhistorisk museum
resultater fra tidligere undersøkelser, vist i Tabell 1. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på til sammen 9 stasjoner i selve Otra og i 11 tilløpsbekker...
1990: 124 - Bunndyrsundersøkelser i forbindelse med kalking av innsjøer og tjern på romeriksåsene – Naturhistorisk museum
Nannestad , selv om individantallet var forholdsvis lavt . Alle de fem undersøkte lokaliteter i Gjerdrum skilte seg ut med flere forsurings- følsomme arter...
1972: 012 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Feragen - Rien - Hyllingen i Sør-Trøndelag – Naturhistorisk museum
vann. Selv om vannet blir regulert, skulle ikke rogn fra disse fiske- artene stå i fare for å tørrlegges . Skulle gyteelvene for harr derimot bli...
2008: 260 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden - Hovedrapport – Naturhistorisk museum
vindeksponering, og selve produksjonsarealet (vanndekket areal) vil være mindre. Det kan ikke avgjøres når bestandsforholdene har nådd en form for stabilitet...
1988: 103 - Modum-prosjektet - Undersøkelse av fisk, bunndyr og driv i Snarumselva og Drammenselva i forbindelse med endret regulering – Naturhistorisk museum
Snarumselva fra utlØpet av nåværende Kaggefoss kraftverk til samlØpet med Drammenselva , og selve Drammenselva fra utlØpet av Tyrifjorden til Embretsfoss. Den...
1986: 082 - Utbyggingsplaner for Kilå-vassdraget - Telemark – Naturhistorisk museum
. InnsjØene ligger henholdsvis 590,5 og 589 m o.h. Hele området består av grunnfjell der granitt dominerer, selv om amfibolitt, kvartsitt og granittisk gneis...
1986: 088 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - bunndyr og fisk i Lysakerelva – Naturhistorisk museum
fysisk-kjemiske parametre brukt på vannprØver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prØvetaking sier det seg selv at...
1983: 055 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Lærdalselva - Sogn og Fjordane - Studier på laks- og ørretunger i 1980 og 1981 – Naturhistorisk museum
i selve kulpen. Det er her nærmest stillestående vann, og bunnen består av kålhode store stein med fin grus i mellom. Stasjon 11 ligger på en
2005: 238 - Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Puttjerna 1997 - 2004 – Naturhistorisk museum
bunndyr og fisk. Siden det ikke fantes slike undersøkelser før senkningen, ble S. Puttjern valgt som referanse, selv om likheten mellom de to Puttjerna i...
2010: 279 - Kartlegging av elvemusling i Buskerud – Naturhistorisk museum
muslinger ii) at bestander av laks og ørret er tilstede. Selv om elvemuslinger blir gamle, er det kjent at de danner kjønnsceller hele livet. Så lenge det...
2002: 214 - Tetthet, vekst og naturlig rekruttering hos laks i Enningdalselva – Naturhistorisk museum
Dervo (1990) påviste i elva. Imidlertid fant Dervo (1990) individer som ble smolt først etter tre vekstsesonger, selv om slik smolt utgjorde en svært...
2000: 195 - Praktiske vurderinger i forbindelse med kvalitetsforbedring av lagesildbestander – Naturhistorisk museum
er den ”kritiske mengden” varierar selvsagt fra sjø til sjø, og selv i en og samme innsjø, siden dette henger sammen med tilgangen på næring. Lagesild...
1995: 157 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Lauvnesvatn og Horgsetervatna med Grytelva og Skjelåa i Sigdal kommune – Naturhistorisk museum
fisk , selv på strekninger med gode bunn-, skjul- og strømforhold for ørret . Ovenfor Øgnevatn ble det ikke påvist ørret, mens enkelte småfisk og noen...
1988: 107 - Langtidsutvikling av Radiocesium i Høyfjellsøkosystemet Øvre Heimdalsvatn – Naturhistorisk museum
radiocesium er permanent lagret i sedimentene er forelØpig ikke kjent. Selv om det isar vært en generell nedgang i cesiumaktiviteten siden sommeren 1986, så har...
1976: 029 - Fisket i Aursunden - Forslag til drift – Naturhistorisk museum
beskatningen holdt bestandsutviklingen nede. Stensås utbytte ved garnfisket 1 1927 - 1931 viste også at utbyttet var langt mindre enn i dag. Selv om garna han...
2010: 280 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja og Nesset kommuner – Naturhistorisk museum
størrelse tatt på bunngarn i Aursjøen i september 2009. Harr Selv om all harr ble fanget på bunngarn, besto en stor andel av føden av planktoniske krepsdyr...