Søk


Viser treff 341–360 av 418 for «selv»

1996: 163 - Dokkareguleringen – Naturhistorisk museum

, og dette kan skyldes at fiskens dybdefordeling til en viss grad er influert av selve dybdeprofilet. Siste uke av september 1992 ble det fisket med garn...

1989: 113 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Suldalslågen – Naturhistorisk museum

gjennomsnittslengde etter en vekst sesong (se Fig. 11). Selv om tetthet og næringsdyrproduksjon også er viktige faktorer for vekst, synes temperaturforhold likevel å...

1985: 075 - Haukrei kraftverk - Fiskeribiologiske undersøkelser i Finndølavassdraget - Telemark Fylke – Naturhistorisk museum

dominerte helt i volum. Dette var likt for alle lengdegrupper . Selv om det tas hensyn til at buksvømmere , p.g.a. mer langsom nedbrytning i magen, relativt...

1985: 073 - Undersøkelser i Drammenselva 1982-1984 - Fagrapport om bunndyr og fisk – Naturhistorisk museum

vassdraget som levested. Skal bunnfaunaen brukes som indikator på forurensning, må organismene artsbestemmes, da selv arter innen samme slekt kan vise ulik...

1987: 097 - Bunndyrundersøkelser i Kjelavassdraget Telemark - En vurdering av minstevannføring og forurensningsbelastning – Naturhistorisk museum

samtlige imidlertid et skifte fra et samfunn dominert i Kjela, til de to nederste stasjoner meget stor andel, selv om fjærmyggene Fjærmygg veier mindre enn...

1989: 116 - Faunaen i elver og bekker – Naturhistorisk museum

overvåkingsprogrammet er fysisk-kjemiske parametre brukt på vannprØver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prØvetaking sier det seg...

1974: 020 - Lomen kraftverk - Virkninger på faunaen i Øystre Slidre-Vassdraget del 1. fisk – Naturhistorisk museum

. 2 sm3. Ved lavva:znsforing om so::nneren går det n.a.o. lite vann i selve elveleiet, og av omtrent sat:^ne størrelsesorden som det freritidige avløpet...

1986: 086 - Brukerundersøkelse av sportsfisket i Numedalslågen ved Skollenborg - Buskerud fylke – Naturhistorisk museum

stØrrelsesorden. De bidrar kun med 6.5% av totalestimatet. I Fig. 2 er vist den vanlige fisketid pr. besØk som fiskerne selv oppga ved intervju. De fleste fiskerne...

1984: 068 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Eidsfossen - Begna elv - Oppland – Naturhistorisk museum

. Det er her ingen tillØpselver av betydning. Selve Eidsfoss, med et fall på ca. 10 m, består ikke av en enkelt foss, men av mer eller mindre

1972: 009 - Korttidseffekten av en øket senkning av Mårvann på ørretbestanden – Naturhistorisk museum

er her meget smalt og bayer samtidig vestover, slik at denne delen av vannet blir lite influert av vind- og bølgeforhold i selve hovedmagasinet. I...

1970: 001 - Mårvatn - Rapport om fiskeribiologiske undersøkelser i august 1969 – Naturhistorisk museum

dyrene som var her ble så plukket ut. Deretter ble selve bunnmaterialet silt og dyrene plukket ut. Bunnmaterialets konsistens ble notert og

2007: 248 - Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva – Naturhistorisk museum

forurenset, selv om det i perioder var forurensning primært av partikler fra gravearbeider i de midtre til nedre delene. For- holdene i nedre del av...

1972: 011 - Fisket i Ustevann - Sløtfjord - Nygårdsvann - Bergsmulvann og Finsevann - Forslag til beskatningsmåter – Naturhistorisk museum

, bl. a. av snegl og større insektlarver (vårfluer, steinfluer). I selve hovedmagasinet må en ellers regne med at produksjonen av bunndyr i

2004: 232 - Budyr og fisk i Mærradalsbekken i 2003 – Naturhistorisk museum

blant annet vannføring og forurensning fortsatt betegnes som uegnet for laksefisk, selv om forholdene har bedret seg siden forrige undersøkelse. Av nevnte...

1997: 169 - Habitatbruk hos røye i Limingen – Naturhistorisk museum

fra Limingen med en terskel. Dette gjør at denne vika er fysisk/hydrologisk tilnærmet uberørt av reguleringen i selve Limingen, men fiskens...

1988: 106 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - Del VIII Bunndyr og fisk i Holmenbekken og Hoffselva – Naturhistorisk museum

overvåkingsprogrammet er fysisk -kjemiske parametre brukt på vannprØver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relat ivt hyppig prØvetaking sier det...

1989: 109 - Overføringer av Flisa til Ossjøen Hedmark - Undersøkelser av konsekvenser for bunndyr og fisk – Naturhistorisk museum

av makrolytter. Stasjon 2 - Den Øverste av stasjonene i selve Flisavassdraget. Plassert i bekken fra KjerringtjØnna ca. 100 m fØr innlØpet i HåengsjØen...

1982: 053 - Fiskeribiologiske undersøkelser av brødbølvassdraget - Kongsvinger - Hedmark – Naturhistorisk museum

ingen preda- sjon) og i tillegg hadde begge et egnet gytesubstrat. Begge er imidlertid små og gir neppe et stort tilskudd til MØkerens Ørretbestand. Selv...

1975: 023 - Fisket i regulerte vann i Hallingdal og Hemsedal – Naturhistorisk museum

betydelig vannareal. Selv om reguleringene har medført at fisket er blitt for- ringet, er det likevel store kvanta fisk som årlig kan produseres . Mye av...

2008: 259 - Bunndyr og fisk i Holmenbekken, Hoffselva og Makrellbekken i 2007 – Naturhistorisk museum

følge av tiltak mot forurensninger. Den faglige basisdelen i overvåkingsprogrammet er fysisk-kjemiske parametre. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier...