Søk
Viser treff 661–680 av 1 105 for «selv»
nhm-rapport-047-2015.pdf – Naturhistorisk museum
strandsonen og at ørret i hovedsak har dårlig vekst og har lav kondisjonsfaktor, selv om enkelte ørret kan slå over på fiskediett og derved oppnå betydelig...
nhm-rapport-033-2014.pdf – Naturhistorisk museum
løsmasser. Lite begroing i selve bekken, men en del skogsivaks ved bredden om høsten. Om våren noe blakket vann, om høsten klart vann. Ingen lukt. Ved...
nhm-rapport-046-2015.pdf – Naturhistorisk museum
selv om nedre Bora på BORA6, og SONGA1 får lav forsuringsindeks (Fig.5.2). For stasjonen i Nedre Bora skyldes det at det ikke påvises individer av...
nhm-rapport-070-2018.pdf – Naturhistorisk museum
antallet lokaliteter blitt utvidet til også å omfatte mange steder i Oslomarka og i selve byen. Fokuset for undersøkelsen har også justert seg over tid. De...
nhm-rapport-021-2012.pdf – Naturhistorisk museum
Eikredammen vil økt slukevne og hyppigere nedtapping svekke selve Eikredammen og de nedre deler av Hemsil som produksjonsområder for ørret. Overløp over...
nhm-rapport-019-2012.pdf – Naturhistorisk museum
der Kjøllåsbekken renner inn i Våsjøen. Overlevelsesforholdene i Våsjøen må uansett anses som marginale, selv etter en moderat kald vinter og bra tilsig...
nhm-rapport-023-2013.pdf – Naturhistorisk museum
gyting og rognutvikling er vellykket. Det er også god vekst. Sannsynligvis vandrer laks ut som smolt allerede etter én eller to vekstsesonger. Selv om...
nhm-rapport-003-2011.pdf – Naturhistorisk museum
rekruttering. Det gjennomføres et overvåkingsprogram av bestanden i selve Ståvatn for å dokumentere at en større andel av bestanden oppnår kjønnsmodning og at...
nhm-rapport-017-2012.pdf – Naturhistorisk museum
. Ørretens kondisjon var relativt dårlig, og inntaket av næringsdyr fra strandsonen var begrenset. Selv om enkelte ørret ikke var fettfinneklippet (23 av et...
nhm-rapport-022-2012.pdf – Naturhistorisk museum
. Selv om det ikke er funnet små larver nede i grusen, tilsier alle forhold at elvemuslingen reproduserer, men reproduksjonen er begrenset til strekningen...
nhm-rapport-014-2011.pdf – Naturhistorisk museum
ut til å ha tette bestander i Møsvatn, selv om den er vanlig forekommende. Reguleringen av Møsvatn i 1903 førte til at ørretbestanden fikk endret sine...
nhm-rapport-016-2012.pdf – Naturhistorisk museum
brasme/flire, og spesielt småvokst flire dominerer garnfangstene i de pelagiske områdene. Dette gjaldt også for prøvefiske i 2011. Selv om det var noe økte...
nhm-rapport-012-2011.pdf – Naturhistorisk museum
disse artene. I selve Lågen hevder eldre lokalkjente personer at bunnforholdene i elva har endret seg de siste 30-40 årene. Det opplyses at der det før...
nhm-rapport-007-2011.pdf – Naturhistorisk museum
Hunderfossen svært høy ASPT-verdi, selv om dette området åpenbart var påvirket av organisk forurensning. ASPT- indeksen er tilpasset forhold i Storbritannia, og...
nhm-rapport-069-2018.pdf – Naturhistorisk museum
til selve slåttemarken: sandbakker, fuktdrag, løvtrekratt, steinrøyser og døde stubber og stammer. Særlig viktig er det å bevare en del død ved i eller...
nhm-rapport-020-2012.pdf – Naturhistorisk museum
reguleringssonen hadde enkelte steder bra gytesubstrat, men ingen groper ble observert, og rogn ble heller ikke påvist ved graving i substratet. I selve elvestrengen...
nhm-rapport-008-2011.pdf – Naturhistorisk museum
strandflaten mellom erosjonskant og vannlinje. 3.1.1. Erosjonskant: Fjerning av mose har ført til endringer i utformingen av selve erosjonskanten: Erosjonskanten...
nhm-rapport-004-2011.pdf – Naturhistorisk museum
bosetning og livberging førte tidlig til lokal utvikling av redskap og ikke minst organisering av selve fisket. Det gamle teinlagfisket etter ørret nederst i...
nhm-rapport-005-2011.pdf – Naturhistorisk museum
reguleringsmagasiner. Reguleringen vil derfor ikke vesentlig endre selve vannføringen i Storelva verken i mengde eller mønster (Høberg & Gaarder 2005, Småkraft AS 2005...
nhm-rapport-009-2011.pdf – Naturhistorisk museum
........................................................................................................................ 26 9 1. Innledning Vansjø har i dag 17 fiskearter (Brabrand og Lien 2004). Selv om ikke naturtilstanden er kjent, er dominans og fisketetthet mellom...