Søk
Viser treff 841–860 av 1 105 for «selv»
2004: 228 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden - Årsrapport 2003 – Naturhistorisk museum
i selve Pålsbufjorden. Imidlertid var det tilnærmet total dominans av ørekyte i strandsonen i Rødtjennan og i de fleste områdene i strandsonen i selve...
1970: 002 - Stolsvannsmagasinet - Rapport om fiskeribiologiske undersøkelser sommeren 1969 – Naturhistorisk museum
, får selve reguleringen en ulik virkning i vannene. Store vannstands- amplituder vil føre til øket erosjon, og om vinteren vil dessuten store deler av...
1984: 070 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - Bunndyr og fisk i Loelva – Naturhistorisk museum
vannprØver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prØvetaking sier det seg selv at resultatene i stor grad likevel blir...
1994: 151 - Fiskeribiologisk konsekvensvurdering i lågen ved effektkjøring av nedre Vinstra kraftverk – Naturhistorisk museum
vil være maksimalt 12 cm ved Losna. På den undersøkte strekning mellom Harpefoss og utløp Losnavann ble det hovedsakelig påvist steinsmett, selv på...
2010: 283 - Vurdering av økologisk tilstand og forhold for fisk i bekken ved Kopstad og Tangenbekken, Horten kommune – Naturhistorisk museum
bekken. Generelt må det sies at ørretene var i svært god kondsjon. Både den berørte bekken og selve Tangenbekken har gode oppvekstområder, men egnete...
2002: 218 - Fiskebestanden i Sognsvannsbekken og Frognerelva i 2002 – Naturhistorisk museum
). MATERIALE OG METODE Innsamlingene av fisk ble foretatt i juni og september 2002. I selve bekken omfatter undersø- kelsen seks lokaliteter, men det er også...
2007: 254 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden - Årsrapport 2006 – Naturhistorisk museum
seg selv kan antyde nedvandring. De viktigste rekrutteringsområdene for ørret er i Halldalsåi og i Rambergåi, som begge renner inn i Rødtjennan...
1991: 129 - Hovedflyplass på Gardermoen - En fiskeribiologisk konsekvensvurdering – Naturhistorisk museum
. Ferskv. Økol. Innlandsfiske. Universitetet i Oslo 129, 21 s. De fiskeribiologiske forhold som berøres er enten knyttet til vassdrag innenfor selve...
2009: 268 - Masseforekomst av tuneflue og regulering av Ågårdselva og Glomma, Østfold – Naturhistorisk museum
kotehøyden på dammene. Mellom Vamma og ned til dammene er det bare fallhøydene som gir vannstandforskjeller. Selve utløpet fra Vestvannet fra Grøtet og ned til...
2001: 201 - Bunndyr og fisk i Alna - Forurensning og vurdering av kritiske strekninger – Naturhistorisk museum
delen av selve Alna var forholdene brukbare med en forholdsvis sammensatt fauna (Figur 1 og 15). Dette området må betegnes som svakt forurenset. Det...
2009: 273 - Småkraftverk - Effekt på bunndyr og fisk i elver og bekker i Rullestad, Etne kommune i Hordaland – Naturhistorisk museum
lokaliteter med vekt på hva som i dag er begrensende på selve rekruttering. Det er gjort en vurdering av arts- diversiteten på bunndyr, og en vurdering av...
2008: 261 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn – Naturhistorisk museum
. Selv om pH er noe lav i Gyrinos/Flævann, er det den ikke så lav at det har konsekvenser for fisk og 8 viktige næringsdyr. I nedslagsfeltet til...
1978: 040 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med eutrofiering av Vansjø Østfold – Naturhistorisk museum
funnet sted i tillØpselvene og i selve innsjøen. Videre blir det redegjort for mulighetene for å redusere eutrofieringsutviklingen gjennom regulering av...
1984: 064 - Fiskeundersøkelser i Tovdal - Del IV - En vurdering av den lakseførende del av Tovdalselva – Naturhistorisk museum
over 5.0. Det ble i 1981 fisket med elektrisk fiskeapparat i selve Tovdalselva og i tillØpsbekker til denne på strekningen Tovdalsfjord - Herefossfjorden...
1994: 153 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med nye Skjerka kraftverk i Vest-Agder – Naturhistorisk museum
var svært forskjellig, selv mellom nærliggende magasin med lik sammensetning av fiskefauna, som f.eks. Skjerkevatn/Nåvatnet og Ljoslandsvatnet...
1996: 162 - Skjønn Ulla Førre – Naturhistorisk museum
materiale (Milner et al. 1981 ). Tilsvarende vil derfor en stor andel av mindre egnede områder for gyting medføre at fisk vil måtte benytte disse selv om...
1985: 072 - Kanalisering nedstrøms Bingsfoss kraftverk i Glomma – Naturhistorisk museum
på fisk og for selve utØvelsen av fiske. Det var spesielt Ønskelig å vurdere nærmere virkningen på de edlere fiskearter som harr, sik og Ørret, da det...
2003: 225 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland – Naturhistorisk museum
gjennomstrømning vil i seg selv kunne gi økt sedimentering i Grotlivatnet. Det er derfor en viss mulighet for bedre vannkvalitet videre nedover vassdraget mht...
2002: 217 - Tuneflua - en utredning om tiltaksmuligheter – Naturhistorisk museum
seg. Er de først nådd puppestadiet kan tunefluene fullføre utviklingen selv om de blir liggende mer eller mindre tørt. Dessverre er det optimale...
2000: 200 - Effekter på biologiske forhold i Ljanselva ved stopp i overføringer av vann fra Nøklevann til Østensjøvann – Naturhistorisk museum
) og Nøklevann. LFI har tidligere etter oppdrag fra VAV foretatt fiskeribiologiske undersøkelser i Ljan- selva (Brittain og Saltveit 1984, Brittain et al...