Søk
Viser treff 981–1 000 av 1 105 for «selv»
1988: 100 - Gjengedalsvassdraget - Sogn og Fjordane - En konskvensvurdering av reguleringsvirkninger på laks og ørret – Naturhistorisk museum
med stØrrelsen på fisken. Dekning synes 4 vaere den faktor som hadde minst betydning for valg av oppholdsted, selv om de stØrste 28 so 10 O 0-4 . w s...
1988: 099 - Undersøkelser av bunndyr og fisk i Flya mellom Veslevatn og Tisleifjorden - Oppland/Buskerud – Naturhistorisk museum
med stØrrelsen på fisken. Dekning synes 4 vaere den faktor som hadde minst betydning for valg av oppholdsted, selv om de stØrste 28 so 10 O 0-4 . w s...
2008: 262 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 – Naturhistorisk museum
Ørret Ernæringen til ørret må karakteriseres som relativt variert, selv om mageinnholdet var dominert av pelagiske og semipelagiske næringsdyr (Figur 12...
1993: 145 - Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Øyerens dypområder – Naturhistorisk museum
og selve Øyeren et stort antall habitater langs mange gradienter. Innsjøens dypområder utgjør ca. 50% av innsjøens totale overflateareal, og utgjør...
1993: 137 - Evaluering av kalkingstiltak i Akershus – Naturhistorisk museum
har økt i Øst-Europa (Henriksen et al. 1988 og Bernes 1991 ). Økte nitratmengder kan også forårsake fortsatt forsuring selv om svovelutslippene...
1991: 125 - En konsekvensvurdering av reguleringsvirkninger på laks og ørret i Gjengedalsvassdraget – Naturhistorisk museum
forskjellig fra ørret ( KSm- og G-test, P < 0.05) (Fig.11). Laks foretrakk gjennomsnittsvannhastigheter fra 10- 50 cm/s, mens ørret foretrakk 10-30 cm/s. Selv...
1993: 146 - Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i øvre Otra - Aust-Agder 1991 – Naturhistorisk museum
Cyclops scutifer. B hotrephes ble ikke funnet i håvtrekkene selv om denne var svært viktig føde for auren i Hartevatn. Tabell 6 Dyreplankton innsamla i...
1996: 160 - Faunaen i oslo kommune - del xvii - bunndyr og fisk i Ljanselva - 1994 - 1995 – Naturhistorisk museum
-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv av resultatene...
1991: 127 - Bunndyr og plankton i de gruvepåvirkete Visnesvatna på Karmøy - Rogaland – Naturhistorisk museum
stor bestand av ørret av god kvalitet i S. Visnesvatn, Analyser av tungmetallinnholdet i muskelvev viser at fisken er spiselig. Selv om S. Visnesvatn...
2007: 253 - Bedre forvaltning av fiskebestander: Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø - Østfold – Naturhistorisk museum
av NIVA’s prosjekt på vannkvalitet i tilløpsbekker og selve Vansjø. Det er lagt vekt på en beskrivelse av fiskesamfunnet i pelagiske og strandnære...
1997: 168 - Biologiske verdier i et gruntvannsområde i indre deler av Drammensfjorden - Konsekvenser ved utfylling – Naturhistorisk museum
Gullaugbukta. Ifølge forespørselen om tilbud av 13.02.97 fra Lier Industriterminal A/S er selve tiltaksområdet begrenset til et mindre, tidligere regulert område...
1999: 185 -Tetthet og vekst hos laks- og ørretunger i Surna og sidebekker i 1998 – Naturhistorisk museum
et al. 1994). Bortsett fra hos fjærmygg, ble det ikke funnet forskjeller i artssammensetningen. Selv om reguleringen kan ha ført til en svak nedgang i...
1994: 150 - Delrapport 1/1994 - Faunaen i elver og bekker innen oslo kommune - Bunndyr og fisk i Sognsvannsbekken og Frognerelva 1991 - 1992 – Naturhistorisk museum
er fysisk-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg...
1985: 080 - Hydroakustisk registrering av fisk i Vänern og Hjälmaren – Naturhistorisk museum
(1983) og Brabrand et al. (1982). Både Vnern og Hjulmaren har en artsrik fiskefauna, da spesielt Vnern med 34 fiskearter som reproduserer i selve innsjØen...
1985: 076 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Sandgrovvatna - Møre og Romsdal – Naturhistorisk museum
hanner mindre enn 30 cm ble heller ikke funnet i Nedre og Store Sandgrovvatn, mens de fleste hannene i Midtre Sandgrovvatn var kjØnnsmodne selv om de var...
1974: 017 - Inventeringer av verneverdige områder i Østfold – Naturhistorisk museum
. Det ble foretatt innsamling av imagines av insekter ved tilfeldig plukk langs strendene. I noen tilfeller er insekter fanget på selve vannflaten...
1983: 062 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Skasenvassdraget - Hedmark – Naturhistorisk museum
vårfluer og døgnfluer. Selv om artene synes å tåle større reguleringshøyder enn det her er snakk om, vil mengden begrenses . Noen arter vil sannsynligvis...
1981: 047 - Undersøkelse av bunndyr og fisk i store svarttjern og reguleringsmagasinet Øksne ved Hakavik - Eikernvassdraget - Buskerud – Naturhistorisk museum
reguleringshØyde på 4.8 m (HRV: 412.8, LRV: 408) og blir overfØrt via tunnel til Øksne Dette magasinet består av fire bassenger atskilt av trange sund. Selve Øksne...
1995: 156 - Undersøkelser av gyteplasser og gytebestander til storørret og laks i Telemark – Naturhistorisk museum
imidlertid ut de mest aktuelle standplassene for storørreten. Selv om vi dekker drøyt 50 % av elvearealet, vil vi derfor anta at observasjonssannsynligheten er...
1986: 087 - Hydroakustiske registrering av fisk i Storsjön - Jämtland – Naturhistorisk museum
av både canadarØye og Ørret. Det er derfor siden 1970 etablert to pelagiske bestander som begge selv ernærer seg av zooplankton, og som begge kan inngå...