Søk


Viser treff 201–220 av 422 for «selv»

2009: 272 - Biologisk undersøkelse av Sleivbekken, Buskerud – Naturhistorisk museum

opp til nevnte foss. Selv om det stedvis er visse hindringer, bl.a. en gammel beverdam nedenfor kulverten, kan ørret vandre fra Krøderen og opp til...

2010: 278 - Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune – Naturhistorisk museum

en overvannsledning og ned til Holmendammen, der isdekke vanskeliggjorde observasjon i selve dammen. Fra overvannsledningen og ned til dammen er det ca...

2006: 249 - Virkning av lav sommervannstand på fisk i reguleringsmagasiner – Naturhistorisk museum

skjedd i forbindelse med vårflommen og videre gjennom sommer og høst. Uavhengig av selve reguleringshøyden har det vært stor grad av regularitet i selve...

2010: 276 - Fjerning av mose i eggleggingsområder som tiltak mot tunflue – Naturhistorisk museum

tuneflue vil ha mindre dominans. 8 4.2 Sekundæreffekt Utover klekking av egg vil det være viktig å: • følge utviklingen av selve erosjonskanten gjennom...

2006: 243 - Tuneflua: masseforekomst, eggoverlevelse og regulering av vannstanden i Glomma ovenfor Ågårdselva - Østfold – Naturhistorisk museum

. Deler av vannstandsregimet i nedre Glomma er forårsaket av menneskestyrt regulering, mens andre deler er klimastyrt. Det antas at tre elementer ved selve...

2002: 213 - Nytteeffekt av spyleflommer i Akerselva – Naturhistorisk museum

, selv om det er små forskjeller om vinteren og sent på sommeren/tidlig høst. Akerselva har en markert vårflom i april-mai, og en flom sent på høsten. I...

1988: 101 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Slidrefjorden Oppland fylke - Vurdering av tilslag på settefisk – Naturhistorisk museum

vurderes. 5 Det ble påvist umerket årsyngel av Ørret i selve Slidrefjorden, noe som indikerer naturlig rekruttering også idag foregår i selve innsjØen. Det...

1976: 027 - Skjønn Nisser og Fyresvatn - Ovenforliggende reguleringers virkning på fisket i Nisser - Borstadvatn og Fyresvatn/Drang – Naturhistorisk museum

0 N K 1. U S J O N E R Nissers areal og dybdeforhold tilsier at planktonproduksjonen selv før regulering var langt større enn bunndyrproduksjonen...

2005: 237 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden - Årsrapport 2004 – Naturhistorisk museum

tettheter av årsunger av ørret i Halldalsåi og i Rambergåi i 2002, og i enkelte små områder i selve Pålsbufjorden. I 2003 var imidlertid tettheten av årsunger...

1971: 007 - Innledende undersøkelser av ørret- og abborbestanden i Flyvann i Vestre Slidre – Naturhistorisk museum

relativt beskjeden. Dette vil igjen medføre at mange bunndyr vil finne gunstige næringsforhold og oppholdssteder selv i reguleringssonen. Ifølge Grimås (1962...

1992: 133 - Status og fremtid for fisk i Nedre Leira - Skedsmo kommune – Naturhistorisk museum

yngelnett ble det i selve Leira bare påvist små mengder årsunger av rnort og laue, begrenset til områder med nedfall av landvegetasjon eller høyere...

2006: 241 - Kartlegging av gyteområder hos storrøye i Randsfjorden – Naturhistorisk museum

Randsfjorden er lite kjent, selv om røye inngår i fangster både på garn og sportsfiskeredskap. Det er lite kjent om røye er tilstede i en eller flere atskilte...

2007: 250 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Krøderen – Naturhistorisk museum

. Morfometriske data for Krøderen etter oppmåling i 1958/59. 8 Selve utsettingspålegget har variert. I 1965 var pålegget på 40.000 stk. 1 somrige ørret. Dette ble...

2008: 265 - Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud - Etterord om naturlig rekruttering hos ørret – Naturhistorisk museum

. Dette ble påvist også i 2007. Disse var alle umerka, og derved naturlig rekruttert. Selv om ikke årsunger ble påvist her, så sannsynliggjør observasjon av...

2008: 266 - Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune – Naturhistorisk museum

av fisk og bunndyr i bekken og i tilstøtende overvannsledninger for om mulig å spore kilden til fiskedøden. Selve Isielva ble også undersøkt i området...

1983: 058 - Rutineovervåkning i Farris-Siljanvassdraget 1982 - Fagrapport om bunndyr – Naturhistorisk museum

forhold over lengre tidsrom. For eksempel vil et kort- varig utslipp ofte kunne registreres i bunnfaunaen, selv om prØvetaking blir utfØrt på et senere...

2003: 222 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Pålsbufjorden - Årsrapport 2002 – Naturhistorisk museum

, men veksten er samtidig oppgitt ikke å være spesielt god, selv om den er noe bedre enn i Tunhovdfjorden. Bestanden av røye vurderes som noe tynn, men...

1984: 067 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Kosånavassdraget i Aust- og Vest-Agder – Naturhistorisk museum

fiskeribiologiske forhold i vassdraget . Det ble ikke påvist Ørret i noen av innsjØene. Ørret ble bare tatt på garn i selve Mandalselva, der det ble fanget tre fisk...

2002: 210 - Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Møsvatn i forbindelse med fornyet konsesjon – Naturhistorisk museum

senere år. Denne har opphold i strandsonen, men ser ikke ut til å ha tette bestander i Møsvatn, selv om den er vanlig forekommende. Det er gitt tre...

1985: 077 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - Bunndyr og fisk i Akerselva – Naturhistorisk museum

fysisk-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv at...