Søk
Viser treff 241–260 av 422 for «selv»
2009: 273 - Småkraftverk - Effekt på bunndyr og fisk i elver og bekker i Rullestad, Etne kommune i Hordaland – Naturhistorisk museum
lokaliteter med vekt på hva som i dag er begrensende på selve rekruttering. Det er gjort en vurdering av arts- diversiteten på bunndyr, og en vurdering av...
2008: 261 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn – Naturhistorisk museum
. Selv om pH er noe lav i Gyrinos/Flævann, er det den ikke så lav at det har konsekvenser for fisk og 8 viktige næringsdyr. I nedslagsfeltet til...
1978: 040 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med eutrofiering av Vansjø Østfold – Naturhistorisk museum
funnet sted i tillØpselvene og i selve innsjøen. Videre blir det redegjort for mulighetene for å redusere eutrofieringsutviklingen gjennom regulering av...
1984: 064 - Fiskeundersøkelser i Tovdal - Del IV - En vurdering av den lakseførende del av Tovdalselva – Naturhistorisk museum
over 5.0. Det ble i 1981 fisket med elektrisk fiskeapparat i selve Tovdalselva og i tillØpsbekker til denne på strekningen Tovdalsfjord - Herefossfjorden...
1994: 153 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med nye Skjerka kraftverk i Vest-Agder – Naturhistorisk museum
var svært forskjellig, selv mellom nærliggende magasin med lik sammensetning av fiskefauna, som f.eks. Skjerkevatn/Nåvatnet og Ljoslandsvatnet...
1996: 162 - Skjønn Ulla Førre – Naturhistorisk museum
materiale (Milner et al. 1981 ). Tilsvarende vil derfor en stor andel av mindre egnede områder for gyting medføre at fisk vil måtte benytte disse selv om...
1985: 072 - Kanalisering nedstrøms Bingsfoss kraftverk i Glomma – Naturhistorisk museum
på fisk og for selve utØvelsen av fiske. Det var spesielt Ønskelig å vurdere nærmere virkningen på de edlere fiskearter som harr, sik og Ørret, da det...
2003: 225 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med Breidalsoverføringen i Øvre Otta, Oppland – Naturhistorisk museum
gjennomstrømning vil i seg selv kunne gi økt sedimentering i Grotlivatnet. Det er derfor en viss mulighet for bedre vannkvalitet videre nedover vassdraget mht...
2002: 217 - Tuneflua - en utredning om tiltaksmuligheter – Naturhistorisk museum
seg. Er de først nådd puppestadiet kan tunefluene fullføre utviklingen selv om de blir liggende mer eller mindre tørt. Dessverre er det optimale...
2000: 200 - Effekter på biologiske forhold i Ljanselva ved stopp i overføringer av vann fra Nøklevann til Østensjøvann – Naturhistorisk museum
) og Nøklevann. LFI har tidligere etter oppdrag fra VAV foretatt fiskeribiologiske undersøkelser i Ljan- selva (Brittain og Saltveit 1984, Brittain et al...
1975: 022 - Skjoldkreps - Lepidurus arcticus pallas - I regulerte vann – Naturhistorisk museum
de vann som ble undersøkt . Selve manøvreringen av et magasin kan derfor få avgjørende betydning for skjoldkreps- bestanden . Denne rapporten behandler...
1987: 095 - Biologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for Moksavassdraget i Øyer – Naturhistorisk museum
manøvreringen av Grunnvat- net, Goppollen og Djupen selv om reguleringsgrensene beholdes. videre planlegges et nytt inntaksmagasin ved Nilsholmen. InnsjØene...
1997: 170 - Fiskesamfunn i nordre Øyeren, status for rovfiskbestander, langtidsendringer og betydning av vannstand og manøvrering – Naturhistorisk museum
det viktig å angi hvilken betydning de ulike områder av Øyeren har for hele eller deler av fiskesamfunnet. Tilsammen har innløpselvene, deltaet og selve...
1983: 056 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planer om bygging av Hekni kraftverk - Aust-Agder Del 1 Fisk – Naturhistorisk museum
re- produksjonsområde for fisk til Byglandsfjorden vil bli betydelig redusert. Selv om det bygges terskler vil store areal mellom terskelbassengene...
1971: 005 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Savalen 1969 og 1970 – Naturhistorisk museum
overflatelaget på mer vi.ndbeskyttede steder av vannet er adskillig .$øyere enn i selve hovedbassenget Den høyere sommertemperaturen i for eks . Belsvika og...
1992: 134 - Planlagt kalkning av Nisser - en fiskeribiologisk vurdering av tiltaket – Naturhistorisk museum
reguleringen totalt sett mindre i Nisser enn mange andre steder. 4. Gyting foregår i selve Nisser for alle artene, også for ørret. Denne påvirkes i liten grad av...
1989: 111 - Konsesjonsbetingede undersøkelser i Dokkavassdraget – Naturhistorisk museum
sik er det observert liten endring i aldersfordelingen i perioden som helhet, selv om styrken på årsklasser varierer. Imidlertid er forholdene i...
1981: 046 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanene for vassdragene Etna og Dokka - Oppland - Studier på ørret og sik i Randsfjorden – Naturhistorisk museum
observert et større antall personer enn antall fiskere. Selv om selve fisket også for de ikke-fiskende personer må sieså ha en viss rekreativ verdi, er bare...
2008: 258 - Overvåking av Vesleelva i Bærum kommune i forbindelse med vedlikehold av dam ved utløp Aurevann – Naturhistorisk museum
og ned til samløp Holmevassbekken, og fisk kun i store kulper med mulighet for unnvikelsesområder), idet pH 11,2 selv i korte perioder (mindre enn...
1990: 119 - En vurdering av storørretstammene i Hurdalssjøen og Vorma/Glomma i Akershus – Naturhistorisk museum
smoltifisering ved lengde ca. 25 cm vandrer ut i innsjøen. Her er veksten meget rask, og de lever pelagisk-som rovfisk på småvokste fiskearter som selv lever av...