selv - Søk - Naturhistorisk museum

1989: 109 - Overføringer av Flisa til Ossjøen Hedmark - Undersøkelser av konsekvenser for bunndyr og fisk – Naturhistorisk museum

av makrolytter. Stasjon 2 - Den Øverste av stasjonene i selve Flisavassdraget. Plassert i bekken fra KjerringtjØnna ca. 100 m fØr innlØpet i HåengsjØen...

1982: 053 - Fiskeribiologiske undersøkelser av brødbølvassdraget - Kongsvinger - Hedmark – Naturhistorisk museum

ingen preda- sjon) og i tillegg hadde begge et egnet gytesubstrat. Begge er imidlertid små og gir neppe et stort tilskudd til MØkerens Ørretbestand. Selv...

1975: 023 - Fisket i regulerte vann i Hallingdal og Hemsedal – Naturhistorisk museum

betydelig vannareal. Selv om reguleringene har medført at fisket er blitt for- ringet, er det likevel store kvanta fisk som årlig kan produseres . Mye av...

2008: 259 - Bunndyr og fisk i Holmenbekken, Hoffselva og Makrellbekken i 2007 – Naturhistorisk museum

følge av tiltak mot forurensninger. Den faglige basisdelen i overvåkingsprogrammet er fysisk-kjemiske parametre. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier...

1997: 167 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - Del XVIII - Bunndyr og fisk i Loelva – Naturhistorisk museum

vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv av resultatene i stor grad likevel blir...

1994: 154 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - del XV - Bunndyr og fisk i Holmenbekken og Hoffselva – Naturhistorisk museum

kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv av resultatene...

1995: 155 - Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune - Del XVI - Bunndyr og fisk i Mærradalsbekken – Naturhistorisk museum

-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv av resultatene...

1978: 037 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Nidelva og Gjøv i Åmli - Aust-Agder – Naturhistorisk museum

tilløpselvene og 4 I -bekkene til Nidelva ble det funnet årsyngel av ørret. Gyteforholdene i selve Nidelva kan bli forringet når det blir oppdemming...

1993: 142 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vannkraftutbygging i øvre otta - Oppland – Naturhistorisk museum

innløp av Pollvatn, og i den nederste delen av innløpsbekken i nord. Det er også mulig at en del av fisken gyter i selve innsjøen, som bærer preg av elv...

1990: 121 - Fornyet konsesjon for Kongsfjord kraftverk – Naturhistorisk museum

, selv ved lav minstevannføring. Stopp i drift av kraftverket i oppgangsperioden vil trolig øke oppgangen til Gædnja. 9 OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE...

1988: 100 - Gjengedalsvassdraget - Sogn og Fjordane - En konskvensvurdering av reguleringsvirkninger på laks og ørret – Naturhistorisk museum

med stØrrelsen på fisken. Dekning synes 4 vaere den faktor som hadde minst betydning for valg av oppholdsted, selv om de stØrste 28 so 10 O 0-4 . w s...

1988: 099 - Undersøkelser av bunndyr og fisk i Flya mellom Veslevatn og Tisleifjorden - Oppland/Buskerud – Naturhistorisk museum

med stØrrelsen på fisken. Dekning synes 4 vaere den faktor som hadde minst betydning for valg av oppholdsted, selv om de stØrste 28 so 10 O 0-4 . w s...

2008: 262 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 – Naturhistorisk museum

Ørret Ernæringen til ørret må karakteriseres som relativt variert, selv om mageinnholdet var dominert av pelagiske og semipelagiske næringsdyr (Figur 12...

1993: 145 - Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Øyerens dypområder – Naturhistorisk museum

og selve Øyeren et stort antall habitater langs mange gradienter. Innsjøens dypområder utgjør ca. 50% av innsjøens totale overflateareal, og utgjør...

1993: 137 - Evaluering av kalkingstiltak i Akershus – Naturhistorisk museum

har økt i Øst-Europa (Henriksen et al. 1988 og Bernes 1991 ). Økte nitratmengder kan også forårsake fortsatt forsuring selv om svovelutslippene...

1991: 125 - En konsekvensvurdering av reguleringsvirkninger på laks og ørret i Gjengedalsvassdraget – Naturhistorisk museum

forskjellig fra ørret ( KSm- og G-test, P < 0.05) (Fig.11). Laks foretrakk gjennomsnittsvannhastigheter fra 10- 50 cm/s, mens ørret foretrakk 10-30 cm/s. Selv...

2007: 253 - Bedre forvaltning av fiskebestander: Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø - Østfold – Naturhistorisk museum

av NIVA’s prosjekt på vannkvalitet i tilløpsbekker og selve Vansjø. Det er lagt vekt på en beskrivelse av fiskesamfunnet i pelagiske og strandnære...

Søk