Søk
Viser treff 381–400 av 422 for «selv»
1997: 168 - Biologiske verdier i et gruntvannsområde i indre deler av Drammensfjorden - Konsekvenser ved utfylling – Naturhistorisk museum
Gullaugbukta. Ifølge forespørselen om tilbud av 13.02.97 fra Lier Industriterminal A/S er selve tiltaksområdet begrenset til et mindre, tidligere regulert område...
1999: 185 -Tetthet og vekst hos laks- og ørretunger i Surna og sidebekker i 1998 – Naturhistorisk museum
et al. 1994). Bortsett fra hos fjærmygg, ble det ikke funnet forskjeller i artssammensetningen. Selv om reguleringen kan ha ført til en svak nedgang i...
1994: 150 - Delrapport 1/1994 - Faunaen i elver og bekker innen oslo kommune - Bunndyr og fisk i Sognsvannsbekken og Frognerelva 1991 - 1992 – Naturhistorisk museum
er fysisk-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg...
1985: 076 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Sandgrovvatna - Møre og Romsdal – Naturhistorisk museum
hanner mindre enn 30 cm ble heller ikke funnet i Nedre og Store Sandgrovvatn, mens de fleste hannene i Midtre Sandgrovvatn var kjØnnsmodne selv om de var...
1985: 080 - Hydroakustisk registrering av fisk i Vänern og Hjälmaren – Naturhistorisk museum
(1983) og Brabrand et al. (1982). Både Vnern og Hjulmaren har en artsrik fiskefauna, da spesielt Vnern med 34 fiskearter som reproduserer i selve innsjØen...
1974: 017 - Inventeringer av verneverdige områder i Østfold – Naturhistorisk museum
. Det ble foretatt innsamling av imagines av insekter ved tilfeldig plukk langs strendene. I noen tilfeller er insekter fanget på selve vannflaten...
1983: 062 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Skasenvassdraget - Hedmark – Naturhistorisk museum
vårfluer og døgnfluer. Selv om artene synes å tåle større reguleringshøyder enn det her er snakk om, vil mengden begrenses . Noen arter vil sannsynligvis...
1981: 047 - Undersøkelse av bunndyr og fisk i store svarttjern og reguleringsmagasinet Øksne ved Hakavik - Eikernvassdraget - Buskerud – Naturhistorisk museum
reguleringshØyde på 4.8 m (HRV: 412.8, LRV: 408) og blir overfØrt via tunnel til Øksne Dette magasinet består av fire bassenger atskilt av trange sund. Selve Øksne...
1995: 156 - Undersøkelser av gyteplasser og gytebestander til storørret og laks i Telemark – Naturhistorisk museum
imidlertid ut de mest aktuelle standplassene for storørreten. Selv om vi dekker drøyt 50 % av elvearealet, vil vi derfor anta at observasjonssannsynligheten er...
1986: 087 - Hydroakustiske registrering av fisk i Storsjön - Jämtland – Naturhistorisk museum
av både canadarØye og Ørret. Det er derfor siden 1970 etablert to pelagiske bestander som begge selv ernærer seg av zooplankton, og som begge kan inngå...
1981: 052 - Registrering av fisk i Gjersjøen ved hjelp av hydroakustisk utstyr – Naturhistorisk museum
. Selve analysen av de hydroakustiske data er utfØrt på en mikrocomputer, og programrutinene som benyttes er utviklet under et industristipend fra Norges...
1980: 043 - Smeland kraftverk - Fiskeribiologiske undersøkelser i Logna og Monn - Vest-Agder – Naturhistorisk museum
Lognavatn - Smeland må av- skrives, selv i de terskler som eventuelt blir bygget. -5- s INNLEDNING. Smeland kraftverk skal utnytte fallet mellom Lognavatn og...
1981: 050 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med endret regulering av Trevatn - Oppland – Naturhistorisk museum
niØyer og 1 ni-pigget stingsild . Av Ørretene var 6 ett år gamle og 4 var 2 år. Det ble også fisket i strandsonen i selve Trevatn . Her ble bare Ørekyt...
1978: 034 - Reguleringsundersøkelser i Nedre Heimdalsvatn – Naturhistorisk museum
fisken vil trolig klare en regulering langt bedre enn Ørret, idet den gyter i selve innsjØen på stigende vannstand i juni. Ørekyt vil derfor kunne komme...
1970: 003 - Savalen - Årsrapport om fiskeribiologiske undersøkelser sommeren 1969 – Naturhistorisk museum
vil nok greie å etablere seg selv etter en slik senkning , men individtallet vil trolig bli mindre. også andre grupper som fjærmygg, muslinger og...
2010: 277 - Biologiske undersøkelser i Numedalslågen – Naturhistorisk museum
egnet både for konkurrenter og rovfisk. For ørret var stryk- 7 strekningene i selve Lågen viktige gyte- og oppvekstområder for ørretunger, i tillegg til...
1993: 140 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte overføringer til Mår kraftverk i Telemark – Naturhistorisk museum
volummessig selv om den bare ble funnet i to av ørretene. En ørret hadde spist skjoldkreps. Gruppen "Annet" består av landinsekter og snegl. Tre ørret hadde...
1991: 128 - Faunaen i elver og bekker i Oslo kommune - Bunndyr og fisk i Loelva – Naturhistorisk museum
-kjemiske parametre brukt på vannprøver tatt på bestemte lokaliteter og til bestemt tid. Selv med relativt hyppig prøvetaking sier det seg selv at resultatene...
1990: 122 - Effekter på bunndyr og fisk ved eventuell senking av Totak i Telemark – Naturhistorisk museum
potensielle gyteområder, tørrlegging av bunnområder for produksjon av næringsdyr og redusert siktedyp i vannmassene som følge av utrasninger. Røye gyter i selve...
1986: 090 - Tilslamming og redusert siktedyp i Ringedalsmagasinet - Virkninger på habitatbruk - næringsopptak og kondisjon hos pelagisk aure – Naturhistorisk museum
innen intervallet 18-22 cm dominerer i bestanden med stØrst antall i lengdegruppe 22 cm. Fisk over 24 cm ble ikke fanget, selv om maskeviddene 22.5 og 26...