Søk
Viser treff 401–420 av 422 for «selv»
1983: 061 - Biologiske undersøkelse av Maridalsvannet - Oslo kommune – Naturhistorisk museum
eksterne næringssaltbelastning, men også av den interne stoffomsetning i selve innsjøen. Ner er den biologiske "effek- tivitet" for omsetning av produsert...
2000: 199 - Effekt av biotopjustering på bunndyr og fisk i Lena elv på Toten – Naturhistorisk museum
dominerende døgnfluen på alle stasjonene, både i selve Lena elv og i sidebekkene var Baëtis rhodani. På de øvre stasjonene i Lena samt i enkelte av sidebekkene...
1985: 081 - Skjønn Trollheimen kraftverk - Undersøkelser av laks og ørret i Surna 1984 – Naturhistorisk museum
ikke utpreget.e forskjeller mellom er og nedenfor kraftstasjonen , selv om det på å^;. s.)c: ner ried .. erifoa: ikke ble påvist eldre Ørret. På sia jol...
1983: 059 - Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planer om en overføring av heistadvassdraget til Hovatn - Aust-Agder – Naturhistorisk museum
, overflateareal og strørnhastighet ( Ward 1976). Selv om de samme bunndyrtettheter og bunndyrarter er blitt funnet i elver med redusert vannføring som i elver med...
1984: 066 - Reguleringsundersøkelser i Skafsåvassdraget - Telemark fylket – Naturhistorisk museum
. Fjærmygg dominerte igjen i Hylebuhylen, selv om flere grupper ble registrert enn i Borsæ. I Skrevatn var fjærmygg, vannbiller og buksvømmere de mest tallrike...
1986: 091 - Skjønn Borgund kraftverk - Del II lengdefordeling – Naturhistorisk museum
Lærdalselva var i perioden 1980 - 1986 stabil og meget hØy , med unntak av hØsten 1986. Det samme var tilfelle for Ørret , selv om tetthetene her alltid var...
1978: 036 - Fiskeribiologiske undersøkelser i Øyangen - Volbufjorden - Strandefjorden - Øystre Slidre – Naturhistorisk museum
ca.40 cm's lengde var siken 6 år gammel, og selv fisk som var over 15 år var bare såvidt over denne lengden. Disse bestandsegenskapene viser at siken...
1993: 147 - Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otta - Aust-Agder - 1992 – Naturhistorisk museum
rekke innsjøer og i selve Otra. Hensikten med undersøkelsene er å framskaffe informasjon om status for fiske- bestandene med tanke på utsettingspålegg, og...
1990: 120 - Fisk og bunndyr i Liervassdraget - Vannbruksplan – Naturhistorisk museum
. Sjøørreten har sitt hovedu'tbredelseområde i vassdagets side- bekker. Selv svært små bekker viste store tettheter av ørret- unger. Ørret ble også funnet i...
1985: 078 - Minstevannføringer i Øystre Slidre-vassdraget – Naturhistorisk museum
11 - 13 o eldre i forhold til 0+. Det er derfor verdt å merke seg at selv om bestandstettheten av 0+ varierer mye, sA er tettheten av et år gammel og...
1994: 152 - Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra - Aust-Agder – Naturhistorisk museum
rekke innsjøer og i selve Otra. Hensikten med undersøkelsene er å framskaffe informasjon om status for fiskebestandene med tanke på utsettingspålegg, og...
1976: 028 - Øvre- og nedre Smådalsvatn - Smådalen – Naturhistorisk museum
RAPPORT N ,18 '°'° FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE 1 ØVRE - OG NEDRE SMÅDALSVATN EN LIMNOLOGISK UNDERSØKELSE MED HOVEDVEKT PÅ ...
1990: 123 - Småmuslinger i Norske vann og vassdrag - lokaliteter og miljøforhold – Naturhistorisk museum
selve listen. Funn av fire arter i Lønavatn i Voss er også publisert (Haraldstad 1983). Denne lokaliteten er representert i listen, da det forelå...
raul_pressemelding_final.pdf – Naturhistorisk museum
til ubegrenset, eksponensiell populasjonsvekst ble påvist selv i mottagelige norske laksestammer kun et spektrum av vekstrater med overlapping mellom...
jostein_gohli_pressemelding_phd_no.pdf – Naturhistorisk museum
spermcellene som er genetisk mest ulike seg selv. Dette resulterer i mer genetisk variasjon både i individuelle avkom og i gruppen som helhet, hvilket gjør både...
hahn.pdf – Naturhistorisk museum
. teuchis og G. truttae, er mindre skadelige og derfor mindre kjente selv om de i hovedsak smitter de samme vertene som G. salaris. Spesielt G. teuchis er...
Heimdal-LangtidsserierB1.doc – Naturhistorisk museum
Heimdalsvatn omfatter mange komponenter og prosesser, både av fysisk, kjemisk og biologisk art. Den spenner fra 1958 frem til i dag. Selv om virksomheten og...
bergseminaret-webb.pdf – Naturhistorisk museum
egenart • Fortelle historier rundt disse objektene • Gi publikum mulighet til å ”shoppe” – hente de opplysningene de selv finner interessante og relevante...
bergseminaret-nakrem.pdf – Naturhistorisk museum
beleggene for vitenskapelige resultater. ”Type-eksemplaret” er ”prototypen” på biologiske og paleontologiske arter, eksemplaret som definerer selve arten...
bergseminaret-berg-o.pdf – Naturhistorisk museum
lys av at den såkalte ”neptunisme”, dvs. den anskuelse at så godt som alle bergarter, selv basalter og granitter, var dannet ved utfelling i vann...