Doktoren deler: Fordeler og ulemper med skrueformet sperm

Hanna Støstad forsvarte nylig sin doktorgrad ved Naturhistorisk museum. Hun har forsket på fuglesperm, deltatt på Forsker Grand Prix og skriver for tiden på en bok om dyreadferd. 

bildeliste

"Jeg forsker på fuglesperm!" står det øverst på forskersiden din. Hvordan går du fram når du skal fortelle familier og venner hva du forsker på? 

– Det var mye vanskeligere i begynnelsen, da jeg egentlig ikke visste selv hva jeg forsket på! Nå som jeg er ferdig har jeg en slags hel historie, som går som følger.

– Fugler har veldig rare spermceller, de ser ut som små isbor eller skruer, og jeg prøver å finne ut av hvorfor de ser sånn ut. Hos noen fuglearter er spermcellene isborformede, mens hos andre er de rettere. Jeg har sammenlignet mange arter og funnet ut at isborformede sperm ser ut til å svømme fortere. Sannsynligvis er det derfor de har utviklet seg til å se så rare ut.

Hva er det som gjør skrueformen kjappere?

– Det fungerer som når man skrur en skrue inn i en vegg. Siden sperm er så bittesmå, er væsken de beveger seg i så mye tyngre enn dem at de sliter med å komme seg noe sted. Hvis en spermcelle beveger seg i vann er det som om den beveger seg i tyktflytende sirup. Væsken som sperm beveger seg i er allerede ganske tyktflytende, så spermen må jobbe veldig hardt for å bevege seg framover. Så det blir omtrent som når man skrur, det vil si at en skrueformet spermcelle beveger seg framover når man dreier den rundt. Sannsynligvis er det sånn at skrueformen bidrar til rotasjon, som bidrar til fart.

[Støstad tipser om følgende video som forklarer generelt om spermbevegelse i væske]

Hvis isborformede sperm svømmer bedre, hvorfor er ikke alle sperm isborformede?

– Jeg har også funnet ut at isborformede sperm ser ut til å bli lettere ødelagt enn rettere sperm. Så det er slags trade-off, det er fordeler og ulemper med begge typer.

Hvorfor har det blitt så stor variasjon? 

– Jeg vet ikke helt hvorfor noen arter utvikler isborformede sperm, og andre ikke gjør det. Jeg trodde først det hadde å gjøre med hvor mye spermkonkurranse det er i hver art. Hos noen fuglearter er det nemlig vanlig for hunnene å pare seg med mange hanner, som da må konkurrere om å befrukte eggene hennes, mens andre arter er mer monogame og holder seg til sin partner. Men resultatene mine viste at det ikke var noe særlig sammenheng mellom spermkonkurranse og form på spermcellene. Kanskje har det i stedet noe å gjøre med hunnens fysiologi? Det må forskes mer på.

Du har også prioritert å formidle forskningen din blant annet gjennom å bidra til utstillingsarbeid og ikke minst deltakelse på Forsker Grand Prix. Hvorfor det? 

– For det første synes jeg det er veldig gøy med formidling, og det er morsomt å fortelle andre om alle de interessante tingene vi finner i naturen. I tillegg mener jeg at det er veldig viktig at forskning kommer ut til folk flest, så vi sprer den kunnskapen vi tilegner oss. Både fordi det er fint for folk å bli opplyst, men også fordi vi tross alt bruker skattepenger på dette. Forsker Grand Prix var kjempestas. Det var jo litt skummelt med så mange i publikum, men vi fikk veldig god trening i formidling som jeg har dratt mye nytte av senere. Jeg anbefaler alle unge forskere å være med, eller drive med formidling på andre måter.

Hvilke planer har du fremover?

- Jeg håper å fortsette å forske, men først skal jeg skrive bok! Det blir en populærvitenskapelig bok om evolusjon av dyreadferd, hvor jeg skriver om mange rare ting som dyr gjør, og hvorfor de gjør det. Planen er at boka kommer ut på høsten 2019, og det er veldig gøy å skrive, så jeg håper det blir gøy å lese også!
 

Emneord: Doktoren deler, sperm, Spermkonkurranse
Publisert 28. nov. 2018 09:22 - Sist endret 3. aug. 2022 13:55