Om prosjektet
Annelida, eller segmenterte ormer, er en stor og mangfoldig gruppe metazoer som blant annet omfatter meitemark, igler, echiurider, sipunculider og polychaeter. Med rundt 20000 kjente arter er de en svært mangfoldig gruppe og en av hovedkomponentene i de marine samfunnene. Innenfor Annelida er familien Cirratulidae vanlig og tallrik fra grunne til abyssale marine bunnmiljøer. Det er en mangfoldig familie med rundt 360 beskrevne arter fordelt på 16 slekter. Cirratulider er små ormer, vanligvis mindre enn 3 cm lange, og kjennetegnes ved at de har lange, slanke trådformede forgreninger over hele kroppen og fremre tentakler som enten består av mange lange filamenter eller et par tykke vedheng. Selv om cirratulider er viktige for miljøovervåking, er de kjent for å være taksonomisk utfordrende og vanskelige å identifisere. I tillegg har det blitt stilt spørsmålstegn ved gyldigheten til flere slekter. I tillegg avslørte en nylig undersøkelse av slekten Chaetozone et stort kryptisk mangfold, men bare en brøkdel av dette mangfoldet er beskrevet. For Norge er 23 arter kjent, pluss ytterligere 7 mulige arter, men funn av flere arter med ikke-europeisk typelokalitet er mistenkelige, siden cirratulider ofte har et lite utbredelsesområde. Disse funnene bør undersøkes på nytt, da de kan indikere forekomst av lokale, ubeskrevne arter eller forflytninger.
Ettersom eksemplarer sjelden identifiseres til art, er det faktiske mangfoldet i Norge ukjent, og det samme gjelder artenes utbredelse og leveområder. I Artsdatabankens nylige prosjekt "Polychaetes in Norwegian Port" kunne bare seks av 11 morfologisk identifiserte cirratulid-arter få et navn. I tillegg avslørte COI-strekkoding tilstedeværelsen av 15 arter, noe som viser at det finnes et enda større ubeskrevet og muligens kryptisk mangfold. Foreløpige studier av både DNA og morfologi har avdekket enda flere ubeskrevne arter i norske farvann. Dette er spesielt påfallende i dype miljøer, hvor det kan finnes opptil 20 nye arter. Disse innledende studiene har også avdekket morfologiske forskjeller mellom artene, noe som gjør det mulig å identifisere de fleste av dem. Det er imidlertid behov for ytterligere studier for å kunne vurdere artsmangfoldet og de enkelte artenes morfologi og utbredelse.
Det er her de naturhistoriske museenes vitenskapelige samlinger kommer inn i prosjektet vårt. Disse samlingene inneholder en enorm mengde ressurser og informasjon som altfor ofte er uutnyttet, og som bør verdsettes spesielt i dagens situasjon med tap av biologisk mangfold. I Norge har de fire største universitetsmuseene mange polychaete-eksemplarer fra historiske og nyere samlinger. Disse museene har hundrevis av uidentifiserte Cirratulidae fra alle norske farvann fra kysten, sokkelen, offshore, skråninger og dypvann. Dette materialet er spesielt godt egnet til å kartlegge mangfoldet og utbredelsen av denne lite kjente artsgruppen.
Så langt har 17 arter i 8 slekter blitt navngitt, mens 46 arter i 5 slekter fortsatt mangler å bli navngitt. Noen av disse er nye arter, mens navnet på andre må bekreftes ved å sammenligne dem morfologisk og molekylært med utenlandske eksemplarer. Det er generert sekvenser av COI, 16S og 28S for 60 arter. Disse er verdifulle for artsavgrensning og taksonomisk revisjon av familien. Omtrent 550 eksemplarer er sekvensert. Prøvene kommer fra hele norskekysten, men Oslofjorden, Trondheimsfjorden og områdene rundt Bergen og Tromsø er spesielt godt undersøkt. Andre områder som er godt undersøkt, er Sognefjorden og Svalbard. Offshore-områdene omfatter det meste av kontinentalsokkelskråningen i Norskehavet og deler av selve sokkelen, deler av Barentshavet, deler av dyphavet rundt Jan Mayen, en ventilasjonsside på den midtatlantiske ryggen og deler av Nordsjøen knyttet til oljefeltene.