Dette er motoren til et F5-jagerfly etter en kollisjon med en rovfugl på 800 g.
- Hvert år rapporterer norske piloter 150-200 tilfeller av kollisjoner mellom fly og fugl.
- Under 10% av kollisjonene fører til skader på flyene, og som oftest er det snakk om små skader.
- Kollisjon med fugl har forårsaket flystyrt i Norge ved fire anledninger: Luftforsvarets jagerfly i 1971, 1981, 1995 og 2001.
- Ingen sivile fly har styrtet i Norge som følge av kollisjon med fugl.
Er det farlig å fly på grunn av fuglene i lufta?
Fuglene holder seg stort sett lavere enn 5000 fot (ca. 1500 meter) over bakken, mens det meste av flytrafikken foregår over 20 000 fot (ca. 6000 meter). Risikoen for å kollidere med en fugl i løpet av en flytur er derfor liten. På flyplassene gjennomføres dessuten ulike tiltak for å redusere kollisjonsfaren (se nedenfor).
Flydeler som er utsatt for mulig kollisjon med fugl, som frontrute og motorer, er konstruert spesielt for å tåle store påkjenninger. Det skal derfor mye til for at en fugl trenger gjennom frontruta, eller får en motor til å stanse.
De aller fleste fly har flere enn én motor, og ved en eventuell motorstans som følge av at fugl har kommet inn i motoren, vil flyet fly videre med de(n) andre motoren(e).
Figuren viser med hvilken kraft en fugl treffer et fly ved flyets ulike hastigheter.Hvis en én-kilos måke kolliderer med et fly i 400 km/t, vil kraften være omkring 8 tonn.
Hva gjøres for å hindre kollisjoner ved flyplassene?
"Hyleren".
Tiltrekkende faktorer for fugler, som busker, kratt og vanndammer, fjernes fra flyplasser. Korndyrking tillates ikke på flyplasser. Søppelfyllinger skal ikke ligge nærmere en flyplass enn 7 km. "Long-grass-policy", dvs. gress som er 15-20 cm langt og lengre, anbefales brukt på flyplasser, fordi denne gresslengden holder flest fugler unna.
Fugler skremmes kontinuerlig bort fra flyplasser ved hjelp av ulike skremmemetoder som skremmeskudd/signalskudd, haglgevær, varselskrikanlegg, med fuglenes egne varselskrik, fugleskremsel av type "Hyleren" og lydkanoner.