Hvordan bestemme et mosdyr

Når man jobber med å identifisere organismer, så lærer man seg etterhvert hvilke karakterer som er viktige for å vite om det er den arten eller en annen. Dette gjelder også for mosdyr, som har en rekke trekk som er viktige for identifisering.

I første omgang skal jeg snakke litt om hvilke karakterer som ofte blir brukt når det gjelder identifisering av mosdyr som tilhører ordenen Cheilostomatida. Det finnes flere trekk som man kan bruke, men for å ikke gjøre denne teksten uendelig lang, så har jeg begrenset den til å inneholde de mest relevante karakterene.

Form og vekst

Hvordan en mosdyrkoloni ser ut og måten den vokser på er viktige trekk for å vite hva slags familier og slekter du har med å gjøre. For eksempel har du familien Bugulidae som der du har slekter og arter som danner oppreiste, skjøre og fleksible kolonier (Fig. 1). Mens i familien Escharellidae finner du gjerne litt mer robuste slekter og arter der koloniene vokser på et substrat, litt sånn som lav (Fig. 2).

Bilde av mosdyret Bicellariella ciliata — Fig. 1: *Bicellariella ciliata* tilhører familien Bugulidae.

Bilde av kolonien til mosdyret Escharella klugei — Fig. 2: *Escharella klugei* som tilhører familien Escharellidae.

Forkalkning eller membran.

Noen familier og slekter med cheilostomatider kan også skilles på tilstedeværelsen eller fraværet av et heldekkende frontalt "skjold". Alle cheilostomatider inneholder noe kalk, men ikke alle har et beskyttende, forkalket lag på toppen (Fig. 2). Noen har rett og slett bare en membran som skiller de myke delene av mosdyrene fra miljøet (Fig. 3).

Bilde som viser en Membranipora-koloni — Fig. 3: Hos arter i slekten *Membranipora* finner man ikke et forkalket frontalt skjold, men en membran som dekker zooidene.

Varierende avicularier

Avicularier er sterkt modifiserte zooider som muligens har evolvert som en form for forsvarsmekanisme hos mosdyrene, men dette er fremdeles ikke bekreftet. Form og størrelse på avicularier kan variere mye fra art til art, men også innenfor samme art og koloni! Fravær (Fig. 3)/tilstedeværelse av avicularier sammen med posisjon, form og størrekse kan være svært viktig når det gjelder artsidentifisering.

En del arter har avicularier som likner på et fuglehode (Fig. 4), og dette er faktisk opphavet til navnet avicularia (Fra det latinske ordet avis = fugl). I Fig. 5. ser du et avicularium hos Hippoporina harmsworthi.

Bilde som viser "birds-head" avicularier — Fig. 4: Fuglehode-aviculariene til *Dendrobeania pseudomurrayana*.

Bilde som viser avicularium hos Hippoporina harmsworthi — Fig. 5: Den trekantformete strukturen er aviculariumet til arten *Hippoporina harmsworthi*.

Foreldreomsorg

Hvordan mosdyrene utvikler og tar vare på egg/larver kan variere en god del, men hos mange Cheilostomatider finner vi rugekamre/ovicells. Å se på utseende, form, størrelse og måten de dannes på er viktig når det gjelder artsidentifisering.

Blant annet finnes det ovicells med eller uten porer, som har lik eller ulik tekstur som resten av zooiden og ovicells som er gigantiske eller nesten usynlige. Fig. 2 og 6 viser ovicells med forskjellig utseende.

Bilde som viser Reteporella beaniana med mange rugekamre — Fig. 6: En koloni med *Reteporella beaniana* som har mange ovicells/rugekamre

Fordeling av porer

Cheilostomatide mosdyr som har et frontalt skjold kan ha porer som befinner seg på overflaten av zooidene. Hva slags porer, form, organisering og størrelse på porene er også viktig når det gjelder å finne frem til hvilken slekt og art man skal frem til.

I Fig. 2 ser du Escharella klugei som har porer som er bare er fordelt langs kantene til zooidene. Andre arter, som Cheilopora sincera i Fig. 7, har porer som er fordelt jevnt over overflaten.

Bilde av Cheilopora sincera som viser hvordan porene er fordelt jevnt over på overflaten til zooidene — Fig.7: Hos *Cheilopora sincera* med porer som er fordelt jevnt utover det frontale skjoldet.

Se etter en åpning

Zooidene har en åpning (orifice) der selve dyret (polypid) med tentakkelkransen kommer ut for å få innta næring. Formen på denne åpningen er essensiell for å identifisere mange cheilostomatide mosdyr.

I tillegg til formen er det små strukturer tilknyttet åpningen som også brukes når man driver med artsidentifisering.

En lyrula er en liten, ofte amboltaktig, struktur man finner ved/i åpningen i noen cheilostomatide familier (Fig. 8). Størrelsen på lyrula i forhold til størrelsen på åpningen kan være til hjelp når man identifiserer enkelte arter. Noen arter har en åpning der undersiden har en slags kløft. Dette kalles for en sinus (Fig. 9), og også her varierer formen og størrelsen ofte fra art til art.

Nærbilde av Escharella klugei som viser en lyrula — Fig. 8: En lav og bred lyrula hos *Escharella klugei*.

Bilde av Hippoporina reticulatopunctata som viser zooider med sinus — Fig. 9: Zooidene hos *Hippoporina reticulatopunctata* har en lav og bred sinus.

Pigger: Antall og posisjon

En del arter i Cheilostomatida har pigger, muligens som en beskyttelse mot rovdyr og slitasje, som varierer i antall og posisjon. Noen arter har kun pigger rundt zooide-åpningen, andre har pigger fordelt på kanten rundt zooidene.

Plassering, antall og utseende på piggene er viktig når man driver med artsidentifisering. I Fig. 8 har vi et tilfelle der en art har kun pigger som er tilknyttet zooide-åpningen, mens i Fig. 4 har vi et eksempel på pigger som er fordelt rundt zooiden.

Hva med de andre ordenene?

Ctenostomatida og Cyclostomatida som er de andre mosdyrordenene man kan forvente å finne i Norge er veldig forskjellig fra Cheilostomatida. Begge disse ordenene har færre karakterer å bruke når man driver med taksonomisk arbeid, noe som gjør disse gruppene vanskelige å jobbe med. Det kan da ta litt tid før jeg får laget en liten ID-guide til disse ordenene.

Publisert 8. feb. 2024 12:03 - Sist endret 8. feb. 2024 12:04