Historikk

Forskningsaktiviteten i Øvre Heimdalen begynte i 1957 med dokumentasjon av ørretbestanden i Øvre Heimdalsvatn, og hvordan biomassen, vekstraten og alderssammensetningen i bestanden ble påvirket av beskatning og miljøforhold.

Dette arbeidet startet da området ble kjøpt av Landbruksdepartement for å drive fiskeforskning. Studiene ble utført av det daværende Direktoratet for jakt, vilt og ferskvannsfisk.

Spesielle forskrifter

Blant annet på grunn av sin representativitet ble Øvre Heimdalsvatn valgt som studieobjekt for Norges bidrag til ferskvannsdelen i det Internasjonale biologiske program (IBP). Studiene på ørretbestanden ble utvidet til hele økosystemet under IBP-perioden fra 1968 til 1974.

Denne virksomheten la grunnlaget for mye av vår kunnskap om økosystemet Øvre Heimdalsvatn og har resultert i at vannet er et av Norges best undersøkte.

På bakgrunn av den etter hvert omfattende kunnskapen om Øvre Heimdalsvatn ble det i forbindelse med tilbakeføring av statens eiendom Heimdalen til Øystre Slidre kommune innarbeidet spesielle forskrifter som skal sikre statens verne- og forskningsinteresser. Her står det blant annet at i forvaltning av området skal det tas hensyn til forskningsinteressene.

Radioaktivt nedfall

Etter IBP-perioden har undersøkelser i Øvre Heimdalsvatn og nedslagsfeltet fortsatt, men med ulike omfang, avhengig av bevilgningen. Universitetet i Oslo, som overtok stasjonen etter IBP, har hatt aktivitet gjennom hele perioden frem til i dag. På 1980-tallet var det flere studier på utvikling av fiskebestandene og forhold mellom bunndyr og fiskeartene ørret og ørekyt.

I 1986 fikk Øvre Heimdalsvatn og nedbørfeltet et stort radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken. Med de detaljerte kunnskapene om komponentene og prosesser i innsjøen var det mulig å gjennomføre omfattende studier av transport og opptak av radiocesium og andre nuklider i et innsjøsystem i norsk høyfjell. Dette gjorde det også mulig å bygge opp nye og sikre prediktive forvaltningsmodeller for radioaktivt nedfall på ferskvannssystemer. Disse studiene ble finansiert av både Norges forskningsråd, nordisk og europeiske forskningsprogrammer, deriblant EU.

Is, fugl og smågnagere

Under IBP-perioden var det innledet et samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på vannstand, vannføring og vanntemperatur. NVE har også finansiert en del andre studier gjennom sine FoU-programmer. Samarbeid med NVE har fortsatt i ulik grad frem til i dag, og både vannstand, vanntemperatur, isforhold, lufttemperatur, vindforhold, nedbør og snømengde registreres og inngår i NVEs databaser.

Det har også pågått en betydelig forskningsvirksomhet i nedbørfeltet til Øvre Heimdalsvatn, ikke minst ved NHM. Det er drevet omfattende og banebrytende studier av atferd hos ulike fuglearter siden begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag. Her har både Universitetet i Oslo og NTNU vært aktive. I de senere år er det også gjenopptatt registrering av smågnagere i regi av NHM.

Ulike aktører som SINTEF, Glommens og Laagens Brukseierforening og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har drevet studier av snøforhold i Øvre Heimdalen. Dette har vært benyttet gjennom flere prosjekter for å kalibrere satellittbilder og for å følge snøsmeltningsprosessen. Universitetet i Bergen har også drevet med paleozoologiske studier av bunnsedimentene i Brurskardstjern, et lite vann ovenfor Øvre Heimdalsvatn.