I oktober dro et team fra Naturhistorisk museum til Barkåker i Vestfold for å hente så mange planter som mulig fra et område som skal graves opp til nye jernbanespor. Formålet er å introdusere naturtypen flomskogsmark til Botanisk hage - i Klimahusets nye klimahage. Disse plantene blir satt i jorda ved regnbassenget, hvor regnvann vil sildre ned og lage regnbed.
Ervik trekker fram sverdliljen som et eksempel på en plante som er spesielt spennende å få med seg til Botanisk hage.
– Det er en spesielt flott plante. Selv om det er en vill plante i Norge, brukes den ofte i hager.
Plantene som er hentet inn er typiske for flomskogsmark, en naturtype som kjennetegnes av skog som vokser langs elver og innsjøer, og påvirkes av oversvømmelser og høyt grunnvann. Flomskogsmarka er jevnlig satt under vann, og plantene som vokser her er tilpasset slike forhold.
– Disse plantene gjør det mulig å formidle om naturtypen flomskogsmark og hvilken betydning den har for oss, sier Ervik.
Felles for plantene er at de alle tåler å stå under vann i perioder, og å stå tørt i andre perioder. Det gjør at de er perfekte for regnbedet i Klimahagen, som skal emulere flomskogsmark. Regnbedet er en forsenkning i bakken som holder igjen mye vann når det styrtregner.
– Regnbedet gjør også at vannet kan sive ned i jorda i stedet for å ende i gaten og i avløpssystemet. Plantene i regnbedet holder på jorda og forhindrer at den blir vasket bort når det styrtregner, forklarer Ervik.
Flomskogsmarka i Klimahagen blir en av flere attraksjoner barn kan oppleve i uteområdene rundt Klimahuset. I Klimahagen vil vi invitere barn til å bruke sansene sine og forske på naturen som finnes der, for å lære om vær, natur og klima.