Utseendet på blåveisen er vel godt kjent for de fleste, både de blå blomstene som kommer i mars - april og de læraktige, trelappede bladene som er grønne året rundt. Blomsterknoppene blir klare om høsten, og trenger bare den første varme vårsolen for å utvikles. Studerer man blomsten nøye, ser man at den har et enkelt blått blomsterdekke, og under sitter tre begerbladlignende svøpblad som også sitter på etter avblomstring. Fruktene hos blåveis har et oljerikt vedheng som maur gjerne spiser. De frakter fruktene med seg, og sprer samtidig frøene. Mauren får altså mat av blåveisen, og blåveisen får hjelp av mauren til å flytte til nye voksesteder.
Blåveis er et første vårtegn og blir ofte plukket. Tidligere var det vanlig skikk blandt barn å spise de første blåveisblomstene de fant om våren, hensikten var vern mot orm eller at tre ønsker skulle oppfylles. Blåveisen er så kjent at populariteten har blitt en trussel mot den. Arten har minket rundt tett befolkede steder. Blåveisen spres kun med hjelp av sine frø, og plukker vi alle blomster, eller graver dem opp, da blir det ingen fornyelse.
Den gamle urtemedisinen baserte seg på signaturlæren, som bygger på at plantenes form og farge røpet hva de kunne brukes til eller mot. Leverlignende blader gjorde at planten ble brukt som medisin mot leverlidelser. Hepatica betyr lever.