Bakkekløver er en av mange kløverarter som har hvite eller hvitaktige blomster. Men i motsetning til f. eks. den vanlige hvitkløver er den en høyvokst art, 30-40 cm høy, med stivt opprette stengler. Blomsterhodene er hvite eller blekt gulhvite. Mens bakkekløver er forholdsvis vanlig i Syd- og Sydøst-Sverige, er den er stor sjeldenhet i Norge. Utbredelsen i vårt land gjør den velegnet som fylkesblomst for hovedstaden. Den har nemlig kun én viltvoksende lokalitet, - i Oslo, og der kun på Hovedøya rett utenfor bykjernen. I tillegg ble den for ca. 50 år siden tilfeldig innført til Eidanger, der den nå har holdt seg siden.
Mange forbinder bakkekløveren på Hovedøya (og kubjelle og flere andre sjeldne planter samme sted) som et resultat av munkenes hageanlegg ved klosteret der i middelalderen. Men dette er ikke riktig. Bakkekløver hører til blant de varmekjære og kalkkrevende planteartene som ofte har en begrenset utbredelse i våre mest sommervarme strøk i Sydøst-Norge, som utpostlokaliteter mot nord for planter som mest hører hjemme i Sydøst-Europa. I bakkekløverens tilfelle er jo den begrensede utbredelsen ganske ekstrem!