Liljekonvallen er en kjent og kjær vårplante. De små, nikkende hvite klokkene og en intens duft har gjort den populær, - også som innslag i brudebuketter! Navnet liljekonvall har den fått etter det gamle latinske navn på planten, som første gang ble benyttet for snart 500 år siden, Lilium convallium, som oversatt skulle bli noe slikt som "dalenes lilje".
Like velkjent som den er når den blomstrer, like lite forbinder folk flest høstutgaven av denne planten med liljekonvall. Når bladene er visne, og det står tilbake en tørr stengel med 3-4 røde bær, er det da heller ikke så meget som minner om vårplanten. De røde bærene er forresten, som resten av planten, meget giftige, med en lignende virkning på hjertet som revebjelle.
Liljekonvall har en stor evne til å bre seg utover, med effektiv vegetativ formering ved den lange, krypende og rikt forgrenete rotstokken. Vi forbinder gjerne denne planten med lune, rike skoglier og vil kanskje tenke på den som en varmekrevende plante. Ikke desto mindre kan vi også møte den i sydvendte gressbakker i dalsidene ovenfor Gjende i Jotunheimen, i høyder over 1200 m o h
I nyere floraer regnes liljekonvall ofte til "konvallfamilien", men for enkelthets skyld kan vi fortsatt gjerne henføre den til liljefamilien, - selv om plantens norske navn jo kan tolkes begge veier!