Revebjelle er en praktfull plante, med opptil 1,5 meter høy stengel og en ensidig klase av rødfiolette, skjevt fingelbøll-lignende blomster.
Blomstene blir besøkt og pollinert av humler. Den skjeve fingelbøll-formen gir fin "landingsplass" for humlene, og i tillegg er det spesielle fargeflekker innenfor landingsplassen som virker som veivisere mot nektaren i blomsten. Oppe under taket i "fingerbøllet" finner man de fire pollenbærerne og en støvvei. Når humlen kryper inn i blomsten, får den avsatt pollen på ryggpartiet og vil avsette det igjen ved besøk i en ny blomst.
Når blomstringen er over og planten skal spre sine frø skjer dette ved at stengelen fungerer som en slags kastemaskin: den høye stengelen er stiv og elastisk, kapselfruktene sprekkker opp, og frøene blir kastet ut når stengelen settes i bevegelse av vind eller ved at dyr kommer i berøring med planten.
Revebjelle er en typisk kystplante, mest særpreget fra Agder til Trøndelag. Som en forvillet prydplante fra hager kan den også opptre andre steder i landet.
Denne staselige arten er en av våre aller giftigste planter. Den inneholder tre forskjellige giftstoffer med sterk virkning på hjertefunksjonen. Forgiftninger har forekommet både hos folk og fe. Men samtidig er innholdet av disse stoffene årsak til at planten har hatt og har medisinsk betydning, den er faktisk en av de viktigste medisinplantene i vår tid. På slutten av 1700-tallet oppdaget den engelske legen William Withering revebjellens gunstige virkning - i riktig dose - på hjertelidelser, etter at han sortert den ut av en urteblanding som en gammel kone brukte som kur mot vattersott!