Ballblom vokser på fuktige, næringsrike enger, setervoller, høgstaude-enger og skoger til opp i snaufjellet. Den er spredt over hele landet, men mest tallrik i nord. Stengelen er opprett og lang, slik at de smørgule, kuleformete blomstene oppdages lett på avstand. Ser man nærmere på blomsten, så består den av om lag 10 kronblad som sitter i en skrue og dekker hverandre som bladene i et kålhode. Innenfor disse sitter 5-15 små, smale honningblad, som produserer nektar. Fruktene kalles belgkapsler, og inneholder mange frø per frukt.
Ballblom pollineres av en liten flue som legger egg på fruktbladene. Når disse fruktbladene utvikles til belgkapsler bruker fluelarvene frøene som mat.
Som andre arter i soleiefamilien inneholder ballblom det giftige stoffet anemonol, og beitende dyr unngår den. Da den ofte forekommer hvor husdyra beiter og folk har vært godt kjent med planten, har det blitt brukt mange forskjellige navn på ballblom rundt om i landet. Noen eksempler er: eggeblomme (Aremark, Trondheim, Hattfjelldal), dobbeltsoløy (Alvdal, Folldal, Tynset, Røros), gulegg (Verdal), kuppulblomster (Ålen), æggeros (Inderøy) og oksaua (Fauske, Saltdal, Bodin og Skjerstad).
Ballblom har flere samiske navn. De vanligste er fiskerássi, "gulplante", gollerássi, "gullplante" og boallorássi, "knappeplante" (sml. norsk knappsoleie). Det fineste vi har støtt på, er mánorásse, "måneplante", som nok kommer av at blomstene kan minne om fullmånen.