Einer
Latin: Juniperus communis
Einer er ett av de fire ville bartrærne vi har i Norge. Den er vintergrønn, og har derfor fra gammelt av blitt brukt som juledekorasjon, både som pyntegrønt og som juletre.
Einer er en plante som har brukt til mye opp gjennom århundrene. Veden brukes ved røyking av kjøtt og fisk. Avkok av einer har blitt brukt til hårvask. I gamle dager la man einerris på gulvet ved juletider. Her i Norge har man trodd at bærene beskyttet mot onde makter. Det som kalles ”einerbær” er botanisk sett bærkongler, dvs. en kongle som har saftfulle kongleskjell.
Gran
Latin: Picea abies
Granen inntar den botaniske hedersplassen i mange hjem til jul. Mange tror at gran er en svært gammel juletradisjon, men det var først rundt år 1900 at gran begynte å bli vanlig som juletre her til lands. Tidligere hadde man tatt inn en kvist av einer og dekorert med røde sløyfer, eller strødd einerris på gulvet.
Skikken med juletre oppsto i Sveits og Sør-Tyskland på 1400-tallet. Det første juletreet i Norge skal ha vært i Christiania (Oslo) i 1822.
I dag velger en del edelgran Abies alba i stedet for vanlig gran. Den kommer fra fjellstrøk lengre sør i Europa.
Juleglede
Latin: Begonia x cheimantha
Julegleden kom i handelen i begynnelsen av 1900-tallet, og var fram til 1980 den mest solgte juleblomsten. Men i dag har den blitt utkonkurrert av julestjerne og flere andre juleplanter, og salget ligger på ca. 200 000 planter. Den trives best i litt kjølige stuer, og ikke i varme, tørre leiligheter.
Julegleden er en hybrid mellom to arter begonia. Foreldrene er Begonia socotrana fra øygruppa Sokotra utenfor Somalia, og Begonia dregei fra Sør-Afrika. Denne hybriden ble presentert i 1891 av V. Lemoine i Nancy i Frankrike. Siden hybridene ikke kan få fruktbare frø, blir blomsten formert ved bladstiklinger.
Jule- og novemberkaktus
Latin: Schlumbergera x buckleyi, S. truncata
De ville variantene av julekaktus og novemberkaktus kommer opprinnelig fra områdene rundt Rio de Janeiro i Brasil. Her vokser de som epifytter oppe i trærne. En epifytt er en plante som vokser på en annen plante uten å snylte på den. Den får vann og næring fra regn og døde plantedeler.
Julekaktuser kan bli gamle og store om de får godt stell.
Julestjerne
Latin: Euphorbia pulcherrima
Julestjerne er vår mest kjøpte juleblomst i dag, faktisk også på årsbasis. Julestjerne er en busk fra Mexico og Sentral- Amerika i vortemelkfamilien. Planter i denne familien har en hvit melkesaft i stilk og blader som kan virke irriterende på hud og slimhinner. Julestjerne har vært dyrket i Skandinavia siden 1890. I motsetning til julestjernen her hjemme, kan den bli opptil 4-5 meter høy i Mexico.
De røde bladene ikke er faktisk ikke blomsten til julestjernen, men høyblad som skal tiltrekke insekter for pollinering av blomstene. Selve blomstene er bitte små og gulgrønne og sitter i tette samlinger. I dag kan du kjøpe julestjerner i alle farger fra rødt til lilla til hvitt. Julestjerne er en såkalt langnattsplante. Den trenger mørke i 14 timer per døgn for at de røde høybladene og blomstene skal utvikles. Julestjerner skal vannes regelmessig.
Kristtorn
Latin: Ilex aquifolium
Denne eviggrønne planten vokser vilt helt fra vestre Kina til Vest-Europa. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag, og her i landet vokser den langs kysten fra Kragerø til Smøla. Bladene til kristtorn er blanke og læraktige med spisse torner langs kanten. Bærene er røde. Kristtorn er populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Tidligere ble den også brukt som juletre og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene ved påsketider. Vårt navn på planten kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til tornekronen Jesus bar på vei til Golgata. I følge legenden var bærene egentlig hvite, men ble farget røde av Jesu blod. I England og USA brukes kristtorn hyppig som juledekorasjon.
Misteltein
Latin: Viscum album
I følge gammel tradisjon var det lov for unge menn å kysse unge kvinner under mistelteinen i julen. Derfor ble den hengt opp i døråpninger og andre passende steder. Dagens unge gjør som de vil, men en hyggelig og romantisk tradisjon er det uansett.
Tradisjonen med misteltein til jul har vi importert fra England. I Charles Dickens’ «Pickwickklubben» hang mistelteinen i et bånd under en lampe. I Norge er misteltein fredet, og plantene som finnes til salg ved juletider er importert fra blant annet Frankrike.
Misteltein er en spennende halvparasitt som vokser på trær som lind, lønn, poppel og frukttrær. Planten er grønn året rundt. Næring trekker den fra vertsplanten. Misteltein er enkjønnet, det vil si at noen individer har hannblomster, andre har hunnblomster. Det er hunnplantene med sine hvite ”bær” som blir brukt i julen. I naturen spiser fuglene disse fruktene og sprer dem videre.
Ridderstjerne (Amaryllis)
Latin: Hippeastrum x acramanii
Denne løkplanten med de hengende, klokkeformede blomstene kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Den kalles ofte «Amaryllis», men med urette. Den rettmessige innehaveren av Amaryllis-navnet er en slektning som vokser helt sør i Afrika, Amaryllis belladonna. Den kan til forveksling ligne, men har mindre blomster.
Til tross for navneforviklinger er ridderstjernen en flott juleblomst som finnes i mange fargevarianter, men det var først på 1990-tallet den ble populær som juleblomst. I dag er den den tredje mest solgte juleblomsten, med rundt 600 000 solgte planter per år.
Løken blomstrer 6-8 uker etter den er plantet. Den må ikke få for mye vann, for da blir stengelen lang og tynn. Vil man ha glede av planten flere år, klipper man bort blomstene når de er visne, og gir planten vann og næring slik at bladene blir store og frodige. Om høsten innstilles vanningen gradvis slik at bladene visner. Etter en tørkeperiode for løken kan man potte om, starte vanningen forsiktig og vente i spenning på om en blomsterknopp dukker opp!
Ris
Latin: Oryza sativa
Ris er en av verdens viktigste kulturplanter. Den har vært dyrket i Asia i mange tusen år, og kom til Middelhavsområdet rundt år 800. Opprinnelig kommer risen muligens fra India eller Sørøst-Asia. Planten gror bra i vann, men dyrkingen er arbeidskrevende. Det aller meste må gjøres for hånd. Man antar at det kan være så mange som 100 000 mennesker som dyrker ris ulike steder i verden.
Ris tilhører gressfamilien, den aller viktigste familien for nytteplanter for mennesket. Til gressfamilien hører også kjente arter som havre, hvete, mais, durra og hirse.
I mange hjem er det tradisjon å putte en mandel i julegrøten. Den som får mandelen får ønske seg noe eller får en liten gave. Til risengrøt serveres kanel og sukker – som også kommer fra planteriket!
Stueasalea
Latin: Rhododendron simsii
Asalea er den nest mest solgte juleblomsten, bare slått av julestjerne. Rundt 1,5 millioner planter selges årlig. Asalea har vært i bruk i Norge siden slutten av 1800-tallet. Asalea vokser vilt i Kina og Sørøst-Asia. De plantene vi har til jul, er ofte resultater av krysninger.
Asaleaen må ikke tørke ut. Den skal ha rikelig med vann i blomstringstiden. Den vil også ha en lys, men ikke for varm, plassering. På våren kan stueasaleaen plantes ut i halvskygge i hagen.
Svibel (hyasint)
Latin: Hyacinthus orientalis
For noen blir det ikke jul før lukten av svibler fyller huset. Slekten er viltvoksende i Tyrkia, Syria, Libanon og Israel. Den dyrkes kommersielt i stor skala i Sør-Afrika.
Svibler blomstrer ca. 10 uker etter at de er plantet. 2/3 av løken skal være over jorda. Svibler kan drives frem fra september.
Svibler inneholder alkaloider og er giftige å fortære. Allergiforbundet har dem på listen over planter som duftallergikere ikke tåler.