Planten er grønn året rundt. Den får næring fra vertsplanten og er grønn midt på vinteren. Det har naturligvis skapt grunnlag for myter og historier. Misteltein er kjent fra norrøn mytologi, de keltiske druidene, folkemedisin og anglosaksisk julefeiring. Den vokser vilt i Norge, spesielt i området rundt Horten, men har blitt såpass sjelden at den er fredet. Våre mistelteinplanter i botanisk hage må du ikke røre, men stå gjerne under en i julen – kanskje blir du kysset.
I følge gammel tradisjon var det lov for unge menn å kysse unge kvinner under mistelteinen i julen. Derfor ble den hengt opp i døråpninger og andre passende steder. Dagens unge gjør som de vil, men en hyggelig og romantisk tradisjon er det uansett.
Tradisjonen med misteltein til jul har vi importert fra England. I Charles Dickens’ «Pickwickklubben» hang mistelteinen i et bånd under en lampe. I Norge er misteltein fredet, og plantene som finnes til salg ved juletider er importert fra blant annet Frankrike.
Misteltein er særbo, det vil si at noen individer har hannblomster, andre har hunnblomster. Det er hunnplantene med sine hvite ”bær” som blir brukt i julen. I naturen spiser fuglene de hvite fruktene og sprer dem videre. Fruktene er modne i desember og inneholder et klissete stoff, viscin, som hjelper frøene til spredning. Det klebrige stoffet gjør at frøene fester seg på barken til trær og spirer til nye mistelteinplanter. Hvis fuglene spiser frøene, kan de passere uskadd gjennom fordøyelsessystemet og spire når de kommer ut igjen. Kanskje kommer frøene ut i en lang limstripe som fester seg på en grein?