Begrenset utbredelse er i seg selv ikke et kriterium for å bli oppført som truet. Hjorterot vokser bare i et avgrenset område på det sentrale Østlandet. Finnmarksnyserot vokser kun i en liten del av Finnmark. Men ingen av disse er i tilbakegang, og er derfor ikke med på Norsk rødliste 2015. Reidar Elven er professor emeritus i
botanikk ved Naturhistorisk museum og redaktør av Norsk flora 2005. Han hadde ansvar for karplantedelen av Norsk Rødliste 2015, som kom rett før jul. Norsk rødliste kom første gang for ti år siden. Utgangspunktet var et ønske om å bevare mest mulig av naturmangfoldet.
I arbeidet med den nyeste rødlisten ble totalt 21.402 arter vurdert. Dette omfatter planter, sopp, dyr, fugler, fisk, insekter osv. Man skjelner mellom fremmede og hjemlige arter. En art defineres som fremmed hvis den har kommet til Norge med menneskers hjelp, direkte eller indirekte, og blitt etablert etter år 1800. Fremmede arter er ikke blitt vurdert i arbeidet med rødlisten.
18 prosent er truet
Elven og de andre botanikerne som har arbeidet med rødlisten, har til sammen vurdert 1.357 arter og underarter av karplanter. Av disse er 246, eller 18 prosent, vurdert som truet. Norsk rødliste utgis av Artsdatabanken, som er et statlig organ, men uavhengig av forvaltningen. Artsdatabanken har eksistert siden 2005, med kontor i Trondheim, og bygger sine oversikter på ekspertgrupper fra de ulike fagmiljøene. I arbeidet med den nye rødlisten var 30 slike involvert.
– Hovedhensikten er å bidra til å bevare mangfoldet ved å identifisere arter som står i fare for å forsvinne, sier Reidar Elven, som forklarer at arbeidet med rødlisten er blitt mer og mer profesjonalisert. Kriteriene skal være objektive og etterprøvbare, og de følger internasjonale retningslinjer. Man vurderer risiko for at en art kan dø ut i løpet av tre generasjoner. Informasjonen i Norsk Rødliste brukes av forvaltningen, eksempelvis i forbindelse med arealplanlegging, tiltaksplaner, fredningsvedtak og lovarbeid.
– Mange blir overrasket over å finne arter på rødlisten som vi regner som nokså vanlige, forteller Elven. – Det gjelder for eksempel ask, alm, krykkje, hare, li- og fjellrype, uer
og polartorsk. Årsaken til disse oppføringene er enten at arten er truet eller at den er i tilbakegang, ikke at det er få eksemplarer. Noen arter trues av naturinngrep – andre,
som ask og alm, av sykdom. – Det er hevet over enhver tvil at mye av endringene skyldes at vi får et mildere klima, ikke minst i nord og på Svalbard. Alle biologer med felterfaring sier det samme. Varmekrevende og fuktighetskrevende arter øker, mens høyarktiske og høyalpine arter går tilbake, forteller Elven.
Det finnes eksempler på at en art har gått tilbake i utbredelse, og altså blitt mer sjelden, men likevel er fjernet fra rødlisten. Dette skjedde med mogop, som sto på rødlisten
i 2010, men ikke i 2015. Årsaken er at den blir ansett som mindre truet nå enn tidligere. Elven understreker at det er nødvendig å se utviklingen over mange år for å kunne
fastslå om en art er trygg eller truet. Derfor anbefaler faggruppene at man bare utgir rødlisten hvert tiende år, slik at neste kommer i 2025. All informasjon i Norsk rødliste finnes på artsdatabanken.no, og den siste utgaven er ikke utgitt på papir. Det finnes også en
rødliste for naturtyper.
En trussel, eller bare fremmed?
Artsdatabanken har videre ansvar for å føre en oversikt kalt Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste. Botaniker Kristina Bjureke holdt foredrag om norske arter, bevaringsarbeid og naturmangfold på årsmøtet i Botanisk hages Venner 9. februar. Hun fortalte at Norge i år har innført lovforbud mot å omsette noen av artene som er med på svarteliste:
– Det er IKKE slik at alle fremmede arter er svartelistet, bare de som utgjør en trussel mot naturmangfoldet. Norske handelsgartnerier gjør noe ulovlig hvis de selger frø
eller planter av kanadagullris, parkslirekne eller kjempespringfrø. Her er Norge et foregangsland gjennom å ta ondet ved roten, sier Bjureke. Ved å fortrenge hjemlige arter og forstyrre økosystemene, kan noen av de fremmede artene endre norsk natur. Artsdatabanken fører oversikt over fremmede arter som er påvist i Norge. Denne oppdateres ca. hvert femte år. Samtidig gjøres en risikovurdering av de artene som kan reprodusere her til lands.
Denne artikkelen er hentet fra Palmebladet, medlemsbladet til Botanisk hages venner.