Det enkle er ofte det beste, men derfor også ofte det vanskeligste. I forrige uke var jeg på videregående skole og forklarte 16-åringer hva jeg forsker på. Å forklare detaljene i prosjektet mitt er enkelt, men hva er egentlig en naturtype?
Kunnskapsdepartementet ber Statsbygg starte nytt forprosjekt for utstillingsveksthus ved Naturhistorisk museum, hvor jubelen står i taket.
Mount Kinabalu på Borneo syder av særegne arter. De har utviklet seg raskt. Hugo de Boer fra NHM er blant forskerne som ville vite hvorfor.
Botanikerne kutter gamle slektsbånd etter nye DNA-analyser.
Nå er det håp om at den sjeldne og vakre orkideen myrflangre overlever på Abbortjernmyra i Asker. – Jeg håper at pionerarbeidet i Akershus blir til inspirasjon for andre fylker, sier Kristina Bjureke ved NHM.
Hagesentrene selger massevis av frø til importert storkenebb, men du finner mye bedre blomsterfrø rett utenfor hageporten.
Nokre kjøtetande kanneberar-arter på Borneo står sjølve på menyen til lokale stammer, som pakkar inn mellommåltida sine i dei.
Kjøp kompostjord framfor sekker fra hagesenteret, råder ekspertene fra Botanisk hage. Det er bedre for plantene – og for klimaet.
– Det er umogleg, men eg skal gjera så godt eg kan, lova Rune Halvorsen då han fekk ansvar for å laga eit system for inndeling av norske naturtypar. Ti år seinare er versjon 2.0 klar.
Interessen for gammeldagse blomsterenger er blitt stor de siste årene. Her får du botanikerens tips om hvordan du kan lage din egen eng med blomster og urter.
Vikingenes utferdstrang førte ikke bare til plyndringstokter og kulturutveksling, men også til spredning av planter og dyr fra Skandinavia til stedene der vikingene slo seg ned – og vice versa.
– Få er uenige i at vi skal ha kunnskapsbasert naturforvalting. Men kunnskapen som forvaltinga skal baserast på, er mangelfull, seier professor Rune Halvorsen.
Forslaget om å opprette åtte såkalte eventyrskogreservater bryter med prinsippet om vern tuftet på økologisk kunnskap.
Forskarar frå NHM pakkar med seg labutstyret til skogs og får hjelp av amatørar for å få fortgang i arbeidet med DNA-strekkoding av organismar.
Lange tidsseriar med DNA frå arktisk permafrost har gitt nye hint om kvifor mammuten døydde ut, og at det framleis – som venta – er vanskeleg å spå om framtida.
Siste veka i august vart den vesle slåttemarka nett nedom Fjellhagen i Botanisk hage offisielt ’opna’.
Uerstattelige planter i veksthusene hugd ned med kniv av ukjent gjerningsmann.
Avlet i fangenskap, født i frihet. Eksotiske sommerfugler er på rømmen fra Botanisk hage, men er neppe noen trussel mot norsk natur.
Ulike bergarter gir ulikt jordsmonn og ulikt jordsmonn gir ulike planter. På Skandinavisk rygg har geologer og botanikere gått sammen om å vise fram stein og planter som er typiske for norske fjell.
167 plantar av kvitmure har kome tilbake til naturen etter å ha blitt dyrka fram ved Naturhistorisk museum. Håpet er at bestanden skal klara seg sjølv.
Som fyrste museum i Norge inviterer Naturhistorisk museum i Oslo publikum til å delta i arbeidet med å registrera data frå gamle herbarieark. Fenomenet vert kalla crowdsourcing.
– Dette er den beste gaven vi kunne fått i jubileumsåret, jubler museumsdirektør Arne Bjørlykke.
– Denne boka har eg gått svanger med i to år. Eit langt svangerskap, smilte forfattar Liv Borgen då boka "Botanisk hage 1814–2014" vart lansert i dag.
Utstyrt med hunder har en gruppe forskere vært på trøffeljakt i Norge. Målet har vært å fylle det store hullet i kunnskapen om den underjordiske soppen.
Charlotte Sletten Bjorå har i årevis trosset krokodiller, dødelige slanger og bevæpnete overfallsmenn for å forske på sjeldne aloer og liljer i Afrika.
