Vår slåttemark vil ikke være naturlig, men vi håper den vil utvikle seg til en vakker blomstereng. Vi har samlet frø fra slåttemarker med lang kontinuitet og dyrket opp plantene her på Tøyen. Statens vegvesen Region øst har vært behjelpelige med egnet jord. Jorda er hentet fra en regionalt viktig eng i Gudbrandsdalen som ville blitt ødelagt av vegbygging uten tiltak. På denne måten blir jorda og frøbanken bevart her i Botanisk hage. Noen sjeldne arter som vårveronika og smalfrøstjerne er kjent fra enga. Vi er takknemlige for dette samarbeidet.
En slåttemark trenger tid og skjøtsel for å utvikles. Det kan ta flere år før vi får en "naturlig" blomstereng med arter som flekkgrisøre, prestekrage, rødknapp, tepperot, smalkjempe, solblom, harerug og mange andre arter i skjønn forening.
Sjelden naturtype
Tradisjonell slåttemark er områder som blir slått for dyrefôr uten at de gjødsles for mye. Den er blant våre aller mest artsrike naturtyper. Omlegging i jordbruket i løpet av 1900-tallet har ført til at denne naturtypen er blitt ekstremt sjelden. Slåttemark fikk status som "Utvalgt naturtype" i 2011. Naturlig slåttemark har fått sitt utseende og sine spesielle arter gjennom slått og fjerning av høy over lang tid. De er ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og sjeldent eller aldri gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Dermed har ikke trær og store stauder fått vokse opp og skygget for de mange blomstene.
Tilholdssted for truede arter
De ulike slåttemarkene har stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 % av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til urterik eng-vegetasjon. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi beiting favoriserer andre planter enn slått gjør. Slåtteenger har også en annen struktur enn beitemark, bl.a. ved at de ikke har dyretråkk eller nitrogenelskende plantearter. Sammenlignet med beitemarker har slåttemark et høyere artsmangfold og er tilholdssted for mange truede plante- og dyrearter som bare trives der.
Bevaring og undervisning
Slåttemarker som økosystemer har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i flere tusen år. De har vært svært viktige "levende genbanker", som nå dessverre blir stadig sjeldnere. Vår intensjon er å skape en slåttemark, ikke bare for å bidra til bevaring av de mange artene, men også for undervisning og for å vekke publikums interesse for slåttemarker og bevaring av det tradisjonelle kulturlandskapet.
Statens vegvesen
Det er Statens vegvesen ved E6 Biri-Otta prosjektet som har gitt den verdifulle engjorden til Naturhistorisk museum. Jorda ville blitt ødelagt av E6-utbyggingen hvis den ikke hadde blitt tatt vare på.
Kontaktperson Naturhistorisk museum:
Kristina Bjureke
Mobiltelefon: 952 00 804
E-post: kristina.bjureke@nhm.uio.no
Kontaktperson i Statens vegvesen Region øst:
Janicke Haug
Mobiltelefon: 977 47 710
E-post: janicke.haug@vegvesen.no