En botanisk gnist

Eva Mæhre Lauritzen i Botanisk hage sommeren 2011. (Foto: Ulla Schildt)

Å tenne en gnist hos elevene som kom til oss i Botanisk hage. Det har vært det det viktigste målet i mitt arbeid, sier Eva Mæhre Lauritzen, pensjonert universitetslektor og førsteamanuensis i botanikk.

- Det har alltid vært moro å skape begeistring – blant elever og lærere!

I august 2011 gikk Eva Mæhre Lauritzen, universitetslektor og førsteamanuensis i botanikk, av med pensjon. Da hadde hun tilbragt 46 år på Tøyen, først som hovedfagsstudent, senere som vit.ass. under Rolf Y. Berg, og fra 1974 ansatt i Skoletjenesten.

Første gang i Botanisk hage

Eva husker godt første gang hun kom til Botanisk hage. Det var midt på 1950-tallet og hun var tidlig i tenårene da hennes egen gnist ble tent: – Jeg vokste opp i Trondheim, og familien bilte til Oslo i sommerferien. Far ville absolutt ta oss med til Botanisk hage, men da vi kom hit, var veksthusene stengt. Vaktmesteren låste opp for oss, og det ble en veldig spesiell opplevelse med en engasjert vaktmester som omviser.

Studerte i Trondheim

Eva studerte botanikk i Trondheim under professor Olav Gjærevoll, som i 1972 ble Norges første miljøvernminister. Hun måtte til Universitetet i Oslo for å ta hovedfagseksamen, og fikk etter hvert kontor i Botanisk museum.  

Skoletjenesten

Skoletjenesten var blitt opprettet i 1960, etter en idé fra Storbritannia, og med Arne W. Martinsen som initiativtaker og primus motor.

Da Eva ble ansatt, fikk hun ansvar for botanikk med særlig vekt på veksthusene. Hun utarbeidet undervisningsopplegg, tok seg av utallige klasser på besøk og kurset lærere i botanikk og metodikk. Hun tok ofte med seg lærere ut i naturen på ekskursjoner og kurs. Blant annet fikk de lære seg å lage egne verktøy til bruk i undervisningen.

– Vi var bare to-tre ansatte på heltid, så vi delte arbeidet mellom oss. Vi hadde ikke kapasitet til å lage egne opplegg for utearealene i Botanisk hage, selv om vi hadde mange videregående elever i systematisk avdeling og nytteveksthagen. Desto flere skoleelever var det som kom til veksthusene og ble kjent med bomull, appelsin, kaffe, papyrus, ingefær, kakao osv.  Og det var fantastisk moro å få oppleve lærere som kom med sine klasser, og som fortalte at de selv var blitt så begeistret da de hadde vært her på skoleomvisning.

Kulturplanter

Kulturplanter har alltid vært en spesialinteresse hos Eva. Til sommeren utgis hennes nyskrevne bok om nettopp dette temaet:  ”Seks planter som forandret vår hverdag” på Unipub. I 1981 kom ”Den lille bærboka”, som etter hvert ble oversatt og utgitt også i Sverige, Nederland og England.

Fellesfunksjon lenge før NHM ble til

Da Eva først begynte i Skoletjenesten, sorterte avdelingen direkte under det  Matematisk-Naturhistoriske fakultet ved Universitetet i Oslo. Skoletjenesten var den eneste fellesfunksjonen for de mange ulike avdelingene på Tøyen helt til Universitets naturhistoriske museer og botaniske hage ble opprettet i 1999, senere Naturhistorisk museum.

– Det var en gradvis utvikling. Til å begynne med var det adskilte skott og mye båstenkning. Så det var veldig moro å oppleve at vi fikk felles møter og samlinger, og at flere stemmer ble hørt. Og ikke minst fikk det stor betydning for fagmiljøene og samarbeidet at folk ble kjent med hverandre, forteller Eva.

– De første årene var det heller ikke slik at vi i Skoletjenesten ble tatt med på råd når museene skulle lage nye utstillinger. I dag er det en selvfølge at den faglige ekspertisen må gå hånd i hånd med designkompetanse og formidlingskompetanse.

– Hvordan har den teknologiske utviklingen virket inn på arbeidet ditt?

– Det at barna i dag opplever så mye gjennom digitale medier gjør at det kan være vanskeligere å fange oppmerksomheten. Samtidig blir det enda viktigere – og kjærkomment– med nærheten til naturen. Ingen ting kan måle seg med å ta og lukte på blomster, frukter, frøkapsler, røtter osv.

Som pensjonist har Eva Mæhre Lauritzen gått inn i en ny og aktiv fase av sitt liv. Hun har alltid reist mye og besøkt botaniske hager verden over. Det vil hun fortsette med. Hun har påtatt seg flere styreverv. Og det blir mer hytteliv og tid med barnebarna. De skal jo også bli begeistret for naturen!

Av Dag Inge Danielsen, redaktør Palmebladet, Botanisk hages Venner
Publisert 27. apr. 2012 09:17 - Sist endret 27. okt. 2017 13:13