Det er mye arbeid som ligger bak før vi kan innvie vår nye hage med ville planter fra fjellverdenen i Skandinavia. Øverst i Fjellhagen er trær felt, og det blir stubbefresing, anlegg med stein, jord, elvegrus, sand og dam i 2013.
Både i 2011 og 2012 samlet vi frø, og en del har allerede spirt. Disse plantene står og venter i Forsøksavdelingen. Resterende materiale skal oppformeres i 2013, eller samles inn til høsten.
Å få et område med fjellplanter fra vårt eget plantegeografiske område er viktig både i formidlings- og bevaringsøyemed. Her skal vi, som med Osloryggen, etterstrebe å få steinblokker fra representative bergarter. Skal det være en skandinavisk fjellrygg må vi se oss om utenfor Oslo-området, som har helt andre bergarter enn fjellområdene våre.
Avhenger av berggrunnen
Stein må transporteres fra Oppdal eller helt fra Velfjorden. Vi gjorde også et besøk i Franzefoss’ steinbrudd med syenitt i Groruddalen, som donerte stein til oss.
I 2012 besøkte vi Minera Skifer AS i Oppdal og markerte de blokker vi ønsket oss. Firmaet ble så entusiastisk for vårt nye anlegg at de donerte alt skifermaterialet! Geolog Anne Birkeland fra NHM var med på fjelltur og håndplukket de blokkene hun mente ville passe best i den nye skandinaviske fjellhagen. Foto: Kristina Bjureke, NHM
Steiner fra bruddene er nå transportert til Botanisk hage og ligger og venter på at telen skal forsvinne. Vi mangler fortsatt et lass med leirskifer fra Slemmestad.
finne de riktige bergartene og frakte dem fra andre steder i vårt langstrakte land er verken lett eller billig, så hvorfor har vi gått til disse anstrengelsene?
Vi ønsker å få frem at hvike planter som vokser hvor, avhenger av berggrunnen de vokser på. Berggrunnen gir opphav til jordsmonnet planten fester røttene sine i og trekker næring ut fra.
Det er stor forskjell på næringsinnholdet i mineraljord dannet av kvartsittskifer, som i Oppdalskiferen vi henter, og marmoren vi får fra BrønnøyKalk i Velfjorden i Nordland.
Norges nasjonalblomst
Anlegget konstrueres slik at vi kan ha tørre rabber (rike og fattige), skredmark, partier med dypere jordsmonn og fuktigere områder. Planteutvalget må baseres på hva som er realistisk å få til her i Oslo, 30 m.o.h., med varme somre.
For publikum kan det være spennende å se spesielle skandinaviske arter som vår vakre nasjonalblomst bergfrue, norsk malurt, bergjunker (som vokser på få plasser med lang avstand mellom seg, Rogaland, Nordland og Troms, og har ulik innvandring til vårt land), sibirstjerne m fl. Vi jobber nå med historiene vi ønsker å fortelle om både planter og steiner.
Anlegget skal være både til pryd og til folkeopplysning. Ved å informere om hvilke bergarter anlegget er bygget opp av, ved å forklare hva en endemisk art er (en art som er begrenset til et bestemt naturlig område eller miljø) – og at vi faktisk har slike her i Norge, kan vi spre kunnskap om naturgeografien vår. Endemiske arter som eksempelvis fjellnøkleblom og tanatimian bør vises frem.
Arter som har spesielle utbredelsesmønstre i Skandinavia er spesielt viktige å få inn i anlegget. Det kan være slike som er sørlig unisentriske (norsk malurt og sprikesnøgras), bisentriske (gulmjelt og lapprose), og (om det går) nordlig unisentriske som masimjelt.
Rom ble ikke bygget på én dag
Fjellplanter vokser langsomt, og det kan ta tid før vi får et landskap som ser naturtro ut. Et ordentlig høgstaudebelte med arter som tyrihjelm, hvitsoleie, turt, ballblom, fjellkvann, fjellforglemmegei, vadderot, hengefrytle og myskegras er viktig. Dette har vi tro på å få til i vårt Oslo-miljø.
Vi vil vise lavalpin og mellomalpin sone. Drømmen er å få til en reinroserabbe med reinmjelt, gulmjelt, reinrose med mer, og en rabbe med fattigere berggrunn med greplyng, fjellpryd, rypebær og krekling.
Noen frø spirer kanskje ikke på første forsøk, noen arter vil kanskje ikke overleve første året. Vi har tidligere mislykkes med arter som lever i snøleier og på fjelltopper. Beliggenheten på Tøyen er ikke den optimale for arter som f.eks. issoleie, snøarve og fjellsmelle, så vi er usikre på om vi får til de høyalpine artene. Vi regner med å prøve og feile noen år før vi får til et flott anlegg med representative arter som vi kan være stolte av.
Ved å bygge opp et stykke norsk fjellheim ønsker vi å øke publikums interesse for vår egen natur. Bevaring av biologisk mangfold er ikke noe som bare er aktuelt under fremmede himmelstrøk. Vi må verdsette vår egen natur og våre spesielle arter!
Denne artikkelen er også publisert i Palmebladet.
Alle frø må komme fra ville populasjoner. Materialet legges inn i en database, slik at vi vet akkurat hvor, når og av hvem det er samlet inn. Tor Salve Mjaaland, ansvarlig gartner i Fjellhagen, samler her frø i Sør-Trøndelag. Foto: Kristina Bjureke, NHM