Nye arter fra Himalaya til Tøyen

Rhododendron roxieanum var. cucullatum – med karakteristisk fasong. Foto: Remi Aleksander Nielsen

Høsten 2012 var Remi Aleksander Nielsen, gartner i Botanisk hage, på en syv uker lang innsamlingsreise i Sørvest-Kina. Det meste av tiden brukte han i Hengduan-fjellene sør i Himalaya, i provinsene Yunnan og Sichuan.

Med seg hjem hadde Remi en anselig mengde frø. Mange av disse er av arter som aldri før har vært sådd og dyrket i kultur noe sted i verden.

Noen av frøene er av arter som tidligere har vært ukjent og som er blitt oppdaget av Remi, bl.a. den blå valmuesøsteren Meconopsis yaoshanensis i 2009.

Hvis oppformeringen går bra, kan vi om noen år forhåpentligvis beundre flere av disse i Botanisk hage på Tøyen, blant annet en rekke nye treslag, flere nye rhododendron-arter, Iris, Meconopsis og Stachyurus – bare for å nevne noen.

Dette var fjerde gang siden 2008 at Remi har vært i fjellene i Kina og botanisert og samlet materiale. Turen ble støttet av Botanisk hages Venner med 20 000 kroner.

– For meg er det fantastisk interessant å lete opp sjeldne og ukjente arter. Det blir som både en hobby og en sport. Ofte finnes det nesten ingen kunnskaper om hvor en art vokser, så jeg må studere gamle kart, herbarier og notater og ellers lete meg fram. Det er et omfattende detektivarbeid, forteller Remi, som blant annet har samarbeidet med den botaniske hagen i Kunming, Yunnan.

Klatring i uveisom natur

På flere av sine ekspedisjoner har han funnet ukjente arter. Andre funn han har gjort representerer arter som tidligere har vært lokalisert og beskrevet, og kanskje til og med bevart i ett herbarieeksemplar, men senere gått tapt i kultur eller at de aldri har blitt samlet inn.

Remi på ekspedisjon i Kina, her med Sorbus wilsoniana, en av flere arter oppkalt etter en av hans inspirasjonskilder innen planteinnsamling; Ernest Wilson. Foto: Remi Aleksander Nielsen

Det var tilfellet med Rhododendron huidongense, som var blitt samlet bare én gang i historien, og som ingen lenger visste hvor vokste.

– Jeg hadde omtrent null informasjon å gå ut fra. I herbariet sto bare angitt hvilken region det ene eksemplaret var funnet, og at den vokste i ca 3000 meters høyde. Da må man bruke av sin erfaring, resonnere litt og ellers ta i bruk intuisjon og teft.

– Desto større blir tilfredsstillelsen når man etter mange dagers vandring og klatring i uveisom og kronglete natur endelig finner akkurat den arten man er på leting etter – og som ingen har sett eller fotografert på kanskje hundre år.

Remi beveget seg i fjellområder mellom 1000 og 5000 meters høyde. Det var ikke helt farefritt, verken med tanke på høydesyke eller en og annen slange. Da var det en fordel å ha selskap av botanikere og andre planteentusiaster mye av tiden.

Flere nye valmuesøstre og primulaer

Det vil ta flere år å få fullstendig og systematisk oversikt over alt materialet Remi har samlet. Men allerede nå er det klart at han på denne siste turen har skaffet to nye arter av Meconopsis (valmuesøster), tre nye primula-arter, samt Stachyurus retusus. Denne siste er et lite, vårblomstrende tre som det aldri er blitt samlet inn frø av og som dermed er ny i kultur.

Totalt har Remi på sine fire Kinareiser oppdaget – og hentet frø av – 15 nye rhododendron-arter som ikke tidligere har vært i kultur. Flere av disse vil man nå etter hvert kunne finne i Botanisk hage.

– Jeg blir inspirert av de gamle oppdagerne, som George Forrest, Joseph Rock og Ernest Wilson. En av meconopsis-artene som jeg denne gangen hentet frø av er for øvrig Meconopsis wilsonii ssp. wilsonii.

Rhododendron mianningense finnes ennå ikke i kultur. Remi prøvde forgjeves å samle frø av den i 2009. I 2012 lyktes han – som den første. Foto: Remi Aleksander Nielsen

– Når jeg nå fikk samlet frø av den, var det første gang siden Ernest Wilson gjorde det i 1908, utsendt av Royal Horticultural Society. Om to eller tre år håper jeg at vi kan vise den i Fjellhagen, som verdens første botaniske hage!'

Plantemangfoldets hotspot

– Hvorfor har ingen samlet frø av denne og andre arter på over hundre år?

– Det har å gjøre med at det er utilgjengelig natur, store avstander og høyder og dermed fysisk krevende. Dessuten er det få som har hatt kjennskap til hvor de vokser.

– Hva er du aller mest fornøyd med å ha hentet til Norge?

– To arter av Carpinus, bl.a. Carpinus fangiana er veldig spennende. Carpinus er en slekt i hasselfamilien. Videre har jeg skaffet frø av en asal, som er den eneste vinterblomstrende asal vi kjenner til.

– Hos oss kan vi håpe å få den til å blomstre tidlig vår. Videre er det flere typer gran, edelgran og flere arter lønn, som Acer sutchuenense og A. laxiflorum.

– Hvorfor akkurat Kina og Himalaya?

– Det er på mange måter verdens hotspot, eller spiskammers, når det gjelder artsmangfold. Veldig mange av våre kjente hageplanter kommer derfra. Bare av rhododendron finnes det 600 – 700 arter der, og mye er fortsatt ikke oppdaget. Duetreet Davidia involucrata fant jeg flere steder, flere arter av viltvoksende kiwi, og massevis av annet som jeg ikke hadde mulighet til å ta med meg. Det er jo restriksjoner på hva som er tillatt å eksportere, og et omfattende regelverk å forholde seg til.

Denne artikkelen er også publisert i Palmebladet, gjengitt med tillatelse.

Fjellpartiet rundt innsjøen Lugu Hu på grensen mellom Yunnan og Sichuan utgjør et majestetisk skue. Foto: Remi Aleksander Nielsen

Av Dag Inge Danielsen, Botanisk hages Venner
Publisert 30. mars 2013 08:00 - Sist endret 27. okt. 2017 13:13