Har det å skrive en doktoravhandling om naturkartlegging gjort meg til en bedre naturforvalter? Jeg håper det, men er ikke sikker!
Heidruns naturtypeblogg
![Bildet kan inneholde: anlegg, himmel, bygning, blad, tre.](https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/botanikk/nyheter/heidruns-naturtypeblogg/kartlegging-i-hagen-507.jpg)
Dette er en test
Forskere i hvite frakker som bruker store maskiner til å undersøke innholdet i små glass. Det er stereotypien på forskning, men langt fra min hverdag som forsker på kartlegging av natur. Kanskje er likevel mulighetene for samarbeid større enn jeg hadde trodd?
Fordeler og ulemper ved innovasjon innen naturkartlegging.
Orienteringsløpere løper med kart, men det er ikke orientering jeg holder på med nå. Etter tre og et halvt år med forskning på kart er jeg i gang med innspurten på doktorgraden.
Se for deg at du har vondt i halsen, feber og det er vondt å svelge. Du går til legen som finner store, røde mandler når hun ser inn i munnen og bak i halsen. Legen setter diagnosen halsbetennelse, du får medisin og blir bra igjen. Da er det enkelt å være lege. Men som oftest er symptomene uklare, og de kan bety flere ting. Feber, vondt i hodet, vondt i magen. For å finne ut hva som er i veien må legen se hele pasienten, vite hva som foregår både psykisk og fysisk, vite hva pasienten tar av medisiner og kjenne til sykehistorien. Noen ganger må det undersøkes lenge og grundig, og noen ganger finner ikke legen noen forklaring likevel.
Selv om jeg forsker på metoder for kartlegging av natur i Norge, er jeg del av en lang, internasjonal tradisjon, og folk som jobber på samme fagfelt kan lære mye av hverandre selv om vi jobber i ulike land. Vi leser så klart hverandres forskningsresultater, men noen ganger er det nyttig å treffes, og det gjør man gjerne på konferanse. Forrige uke var jeg på en slik konferanse i Spania.
I skrivende stund er feltsesongen godt i gang, og naturtypekartleggere rundt om i landet er i ferd med å beskrive natur ved å lage naturtypekart. De som bestiller naturtypekart vil selvfølgelig ha best mulig informasjon om naturen vi kartleggere har som oppdrag å beskrive, men akkurat hvordan man evaluerer kvalitet og usikkerhet i kart er ikke helt åpenbart. Med andre ord vet hverken kartleggerne, forskerne eller Miljødirektoratet helt sikkert hvor stor usikkerhet som er knytta til naturtypekartene som blir laget.
Feltarbeidet til doktorgraden min er unnagjort, så jeg tilbringer sommeren på kontoret. Heldigvis har samboeren og jeg akkurat kjøpt oss rekkehus, så nå kan jeg kartlegge i egen hage og vi kan bestemme selv hvilke naturtyper vi vil ha!
Det finnes utrolig mye forskjellig natur. Som en start, bare tenk på den enorme forskjellen mellom ørken og regnskog. Selv innenfor Norge har vi stor variasjon, fra kjempestor løvskog langs kysten, til fjell der planter bare så vidt klarer å klore seg fast. Når spennet er så stort, går det egentlig an å si hva som er aller finest?
Naturtypesystemet NiN er både stort og vanskelig synes mange. Nå har det kommet en kortveileder som forhåpentligvis skal gjøre både arbeid med NiN og kartlegging enklere.
Det er vår, og i vinduskarmen min står små tomatplanter og slikker sol. Det er bare ett skår i gleden - plantene mine vokser ikke i jord, men i torv. Her gir jeg en kort introduksjon til hvilke naturtyper torva kommer fra.
Skog dekker mer enn en tredjedel av landarealet i Norge. De fleste er enige om at skogen er viktig, men noen vil verne, andre vil hugge og plante. Kan NiN gjøre det lettere å samarbeide?
I disse dager viser noen “natur-kjendiser” fram sin natur-favoritt i NRK-programmet Min Natur. Første episoden handla om fjell. Når Rondane og andre fjellområder i Norge skal forvaltes, er det en fordel å beskrive naturen der på en mest mulig objektiv måte, for eksempel med NiN-systemet. Her forklarer jeg hvordan fjell beskrives med natursystem-nivået i NiN.
I 2017 skal det brukes nesten 95 millioner kroner på å lage økologiske grunnkart for Norge. Økologiske grunnkart skal gjøre det lettere å ta avgjørelser om naturen i Norge – men blir kartene bra nok?
Det skjedde i de dager at det utgikk bud fra Artsdatabanken...
Natur i Norge (NiN) er et stort og komplekst system. Jeg tar doktorgrad i NiN, har 3 feltsesonger bak meg, og har likevel ikke full oversikt.
Heidrun lærer å regne på hvor forskjellig naturen og landskapene er, og hva som gjør dem så forskjellige.
Naturtypekart er for dårlige, og det får for lite oppmerksomhet.
Nytt år, nye muligheter, også innen kartlegging.
Hvilke naturtyper gir mest julestemning?
Naturen i Norge er utrolig variert, fra flate sandstrender på Jæren til høye, ville fjell i Lofoten. Norsk territorium rommer enda mer, med dypt hav, og Svalbards tundra. All den variasjonen kan beskrives med ett system, nemlig «Natur i Norge». Hvordan er det mulig?
Immigrasjon og emigrasjon blitt dagligdagse ord i jobbsammenheng for meg. «Flyktningkrisen», tenker du kanskje? Neida, jeg har tatt et dypdykk i mosenes verden!
Det enkle er ofte det beste, men derfor også ofte det vanskeligste. I forrige uke var jeg på videregående skole og forklarte 16-åringer hva jeg forsker på. Å forklare detaljene i prosjektet mitt er enkelt, men hva er egentlig en naturtype?