ÅRSTIDENS SOPP: Langsporet vintersopp

Det er vinter, og tid for vintersopp. I Norge har vi fire arter i slekta Flammulina. Vi har langsporet vintersopp Flammulina elastica, blek vintersopp Flammulina fennae, Flammulina rossica (mangler norsk navn) og vintersopp Flammulina velutipes. Den arten flest soppfolk kjenner er sistnevnte, som er å finne på de fleste lauvtreslag nå på den kalde tida av året. Pga. almesjuken er den dessverre veldig vanlig på døende alm, men også bøk, hyll, selje, hassel, fuglekirsebær m.fl. er vanlige verter. Disse vedboende soppene er nedbrytere (saprotrofe), og tar ut næring fra døde eller døende trær.

Langsporet vintersopp er mest sannsynlig oversett på grunn av at soppfolk ikke veit at den eksisterer, ikke fordi den er sjelden. Dette er en art du med rimelig sikkerhet kan bestemme i felt. Den vokser nesten alltid på Salix (selje og vier, men viersump er et godt sted å begynne leitinga), men også på osp (Populus). Den har ± fjernstilte lameller, en ± brunfiltet stilk og lange, smale sporer ca. 8-11.5x3-4 μm (mens vintersopp har 6-9.5x3-4 μm), med en Q-verdi over 2.3 (Q-verdi = sporelengde dividert på sporebredde). Mange av sporene måler over 10 µm. Den har som regel kortere fot, og har altså mer glisne skiver enn forvekslingsarten vintersopp. Den ble første gang funnet i 2008 av Sigmund Sivertsen, ved Stod forskningsstasjon i Steinkjer. Senere har den blitt funnet på vier i viersumpen ved Røertjernet på Nesodden. Sistnevnte funn skjedde på en trugetur i februar. Begge funna er på Salix – og fuktig! I Danmark er det registrert 204 funn, de aller fleste fra såkalte pilemoser, så vi velger å tro at denne er oversett hos oss. Men for å være helt sikker på bestemmelsen bør funnet mikroskoperes. Den langsporete har som navnet tilsier lengre sporer enn forvekslingsarten.

God vintersoppjakt! Og gjerne langsporet vintersoppjakt!!