Fylkesstein for Aust-Agder: Grimstadgranitt

Grimstadgranitt (også kalt for fjæregranitt og fevikgranitt) er navnet på en vakker, grovkornet rød biotitt-granitt som opptrer i et område ved Fevik og Grimstad. Den er en dypbergart, dannet dypt under jordoverflaten ved størkning av granittisk smelte (magma). Den hører hjemme i gruppen magmatiske bergarter eller størkningsbergarter.

Utseende

Granitten er sterkt rødfarget på grunn av de dominerende, store krystallene av kalifeltspat. De nakne, røde svabergene mellom grønne trær og hvite trehus gir et vakkert særpreg til området ved Grimstad. En varietet av granitten med blålig kvarts og mye grønn epidot ("helsinkitt") er spesielt dekorativ.

Sammensetning

Granitten består hovedsakelig av kalifeltspat (rød), gjerne tavleformet eller firkantet i snitt, kvarts, som er grå og glassaktig, og biotitt, som er en svart glimmer og danner sortglinsende, blanke skjell.

Forekomst

Granitten skjærer tvert gjennom de eldre strukturene i gneisene. Dette kan uttrykkes ved å si at den er intrusiv og diskordant i forhold til berggrunnen omkring. Den opprinnelige smelten (magmaet) må ha trengt frem på en tid da omgivelsene var forholdsvis kalde og stive

Dannelse

Den granittiske smelten (magmaet) må ha kommet på plass ved at de opprinnelige smeltene trengte med stor kraft inn i eldre berggrunn, som sprakk og ga etter. De store, velformede krystallene av rød kalifeltspat og den grove strukturen viser til krystallisasjon under rolige forhold gjennom lang tid.

Alder

Grimstadgranitten ble dannet for omkring ca. 950 millioner år siden. Dette var sent i prekambrium, og granitten hører til de yngste dannelsene i det norske grunnfjellet, dannet etter at den siste prekambriske fjellkjedefoldningen hadde tatt slutt. Denne såkalte "postorogene" granitten er selv kuttet av vulkanske spalteganger (diabas og rombeporfyr) fra permtiden.

Bruk

De første uttakene av granitt begynte i 1870-årene, og det ble snart brudt i Lauåsen, Hausland, Bringsverd, Moi, på Hestnes og på Vaholmen og andre øyer. På det meste var det 100 mann i arbeid. Steinen ble brukt som bygningsstein, gravmonumenter og blokkstein, bl.a til bygging av kaianlegg. Oppbygningen etter bybrannen i Arendal i 1868 førte til stor etterspørsel bl.a. for Trefoldighetskirken og basarene der. Internasjonalt ble granitten berømmet med gullmedalje på verdensutstillingen i Haag i 1890-årene, og det gikk etter hvert mye til eksport, f. eks. til bygninger i Hamburg og Berlin. I 1966 ble det åpnet et brudd i Fjøreheia og eksportert stein under navnet New Red Star, men dette ble oppgitt etter 10 års drift. Bruddet har i senere tid vært benyttet ved teaterforestillinger.

Betydning

Granitten markerer avslutningen av den siste prekambriske fjellkjedefoldningen med dypgående bergartsomdanning (slutten på den svekonorvegiske fjellkjedefoldningen). I 1950-årene trodde noen geologer at granitter kunne dannes ved en prosess de kalte "granittisering" uten å ha vært smeltet. Grimstadgranittens skarpe grenser mot omgivende gneis var et sterkt argument mot granittiseringsteorien, som har liten tilslutning i dag.

Hitlerstein

Under siste krig satte tyske ingeniører i gang drift for å få stein til Hitlers planlagte idrettsanlegg i Nürnberg, men da freden kom i 1945, var ennå ingen stein sendt ut av landet.

Publisert 26. aug. 2014 16:19 - Sist endret 27. aug. 2014 16:46