Utseende
Granitten er rødfarget på grunn av dominerende, rødlige korn av kalifeltspat. Langs fjorden gir denne røde granitten et særlig preg til landskapet. Stedet Rødtangen har fått navnet etter de røde svabergene langs fjorden.
Sammensetning
Granitten består hovedsakelig av kalifeltspat (rød), plagioklas (hvit), kvarts (grå) og biotitt (sort glimmer). I hulrom og kvartfylte spalter i granitten kan man finne mer sjeldne mineraler med smykkestenskvalitet, f.eks. beryllvarieteten akvamarin.
Forekomst
Drammensgranitten skjærer tvert gjennom strukturene i de foldede kambro-siluriske bergartene i Oslofeltet og omfatter et område på 659 kvadratmeter. Egentlig er det en rekke typer granitt som skiller seg fra hverandre ved litt forskjellig sammensetning og struktur.
Langs yttergrensen av granitten fins det en rekke mindre forekomster av jern-, bly-, sink-, kobber- og vismutmineraler, og molybdenglans kan være utviklet i kvartsganger knyttet til den.
Dannelse
Den granittiske smelten (magmaet) må ha blitt til ved delvis smelting av berggrunn dypere nede. Smelten må ha trengt oppover og samlet seg i et smeltekammer noen kilometer under overflaten.
Alder
Drammensgranitten ble dannet for omkring ca. 280 millioner år siden, tidlig i permtiden, på et tidspunkt da det var stor vulkansk virksomhet i overflaten av det som nå kalles Oslofeltet. I dypet samlet det seg store smeltemasser som langsomt krystalliserte til granittiske og andre typer dypbergarter.
Bruk
I randsonen omkring Drammensgranitten er det en rekke mindre forekomster av jern-, bly-, sink-, kobber- og vismutmineraler som tidligere har gitt grunnlag for gruvedrift. Selve granitten har vært, og blir fremdeles drevet som bygningsstein. I Oslo er mange monumentalbygg oppført i denne vakre, lyst rødlige granitten.
Betydning
De magmatiske bergartene i Oslofeltet ble tidlig beskrevet av norske geologer i skrifter som er blitt klassiske i faglitteraturen. Dannelsen er vanskelig å forklare, men nyere undersøkelser tyder på at magmaet kan ha blitt smeltet ut fra mørke bergarter i dypet under begrenset tilgang på vann. Lokaliseringen av ertsforekomster i kontaktsonenen omkring granitten har tjent til å belyse hvordan metaller konsentreres i naturen.
Drusemineralene
I hulrom i Drammens-granitten kan man finne vakkert krystalliserte, tildels sjeldne mineraler. Gunnar Raade har funnet følgende mineraler i disse drusene: aktinolitt, albitt, allanitt, anatas, apatitt, barytt, bavenitt, beryll, biotitt, brookitt, chabazitt, dichitt, diopsid, epidot, flusspat, goethitt, harmotom, hematitt, heulanditt, hornblende, kalifeltspat, kalsitt, kaolinitt, kloritt, kvarts, laumontitt, magnetitt, molybdenitt, muskovitt, opal, pyritt, pyrrhotitt, rutil, stilbitt, synchysitt, titanitt, turmalin og zirkon.