Utseende
Den rødbrune til rosagrå sandsteinen har en tydelig lagdeling og sjiktning . Noen steder kan man se tydelige strømrifler og bølgeslagsmerker på lagflatene, mens det indre av lagene kan vise sett av sjikt som står skjevt på hverandre (kryssjiktning).
Sammensetning
Som mange andre sandsteiner har Trysilsandsteinen en sandaktig, kornet struktur og består hovedsakelig av kvarts med noe feltspat og glimmer (feltspatrik sandstein). Feltspatmengden er noen steder så stor at man kan kalle bergarten for en arkose.
Forekomst
Trysilsandsteinen danner en en 800-1000 m tykk lagpakke som forekommer øst i Trysil og i tilstøtende deler av Sverige. I Sverige kalles den for Dalasandstein.
Dannelse
Sandsteinen er forsteinet sand som opprinnelig ble avleiret på elvesletter og i innsjøer, -stedvis også under tørre forhold i en ørken. Sanden hopet seg opprinnelig opp på et nedslitt, forvitret underlag av vesentlig vulkanske bergarter (Trysilporfyr). Nederste delen av lagpakken har basalbreksje og basalkonglomerat med vulkanske blokker og stein fra dette underlaget. Sandsteinen er blitt spart for sterk omdannelse og foldning som har preget mange andre avsetninger med tilsvarende alder.
Alder
Sandsteinen ligger med basalkonglomerat eller basalbreksje på et erodert underlag av Trysilporfyr og er av prekambrisk alder. Den ble dannet for 1500-1250 millioner år siden (i Jotnium).
Bruk
Boller av rød jaspis i konglomeratiske lag fra bunnen av Trysilsandsteinen kan ha vært benyttet til steinredskap i steinalderen.
I senere tid har skifrige partier i sandsteinen blitt spaltet opp til heller og utvunnet i steinbrudd . Noe av steinen har egnet seg som brynestein, noe som har gitt grunnlag for en omfattende brynesteinsindustri ("Trysilbryner").
Naturlig utformede løse stykker med overtrekk av dekorativ lav er benyttet som gravmonumenter ("Fjellstein").
På svensk side blir sandsteinen drevet ut og produsert både til bygningsstein, polerte fasadeplater og flis.
Merker
De ofte flate lagene kan ha strøm- og bølgerifler dannet på den opprinnelige sandoverflaten da vannet strømmet over de grunne elveslettene. Det finnes også tørkesprekker dannet når vannet tørket ut og sandflatene lå bare. En grov kryssjiktning viser at noe av sanden ble avleiret også ved vind under ørkenforhold. Her må vi tenke oss at sanden ble hauget opp i store dyner ved varierende vindretninger.
Konglomeratet
I Trysil er det funnet løse flyttblokker av et usedvanlig vakkert konglomerat, kanskje Norges vakreste! Det skriver seg trolig fra basal-konglomeratet eller basalbreksjen aller nederst i lagpakken av sandstein. Bollene i dette konglomeratet består av rød agat, jaspis og en jaspislignende, tett vulkansk bergart. Bollene skriver seg fra den underliggende, minst 200 millioner år eldre vulkanske Trysilporfyren.