Utseende
Gneisen viser en finstripet eller båndet veksling mellom lysere og mørkere deler. Den kan også være grovstripet eller ha lyse slirer, knoller og store, ovale feltspatkorn, "øyne", i en mørkere og mer skifrig og deformert grunnmasse.
Sammensetning
Gneisene består vanligvis av feltspat (både kalifeltspat og plagioklas) og kvarts som hovedmineraler. I tillegg til disse kan det opptre biotitt, muskovitt, hornblende, granat, sillimanitt, kyanitt og staurolitt.
Mange av gneisene har samme sammensetning som de vanligste magmatiske dypbergartene og er trolig dannet ved "forgneisning" fra slike. Andre gneiser, særlig de med mye biotitt, muskovitt og granat, har en kjemisk sammensetning som minner mer om den man finner hos de sedimentære bergartene.
I en paragneis fra ytre Møre og Romsdal er det funnet ørsmå korn av mineralet diamant.
Forekomst
Møre og Romsdal ligger sentralt i det som kalles Det nordvestre gneisområdet i den norske delen av den kaledonske fjellkjeden. Gneis er også utbredt i de store grunnfjellsområdene og i skyvedekkene i fjellkjeden.
Dannelse
Gneisene blir til ved regional metamorfose (omdanning) av mange forskjellige utgangsmaterialer: Ortogneiser er dannet fra opprinnelige magmatiske bergarter og paragneiser fra sedimenter eller sedimentære bergarter. Sliregneiser (migmatitter) antas å ha blitt til ved begynnende smelting da den opprinnelige bergarten var dypt nede i jordskorpen under høy temperatur og høyt trykk.
Alder
Mesteparten av gneisene i Norge hører til grunnfjellet, der de er dannet under ulike perioder innenfor tidsspennet 3000 til 1000 millioner +år tilbake. I Møre og Romsdal er opprinnelig 1600-1700 millioner år gammel berggrunn varmet opp på nytt og omdannet til gneiser og migmatitter under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 420-400 millioner år siden.
Bruk
Ved Molde (Bolsøya) ble en strukket og forgneiset lokal granitt (gneisgranitt) produsert som bygningsstein og brostein fra omkring 1900. Bedriften har hatt omkring 60 ansatte inntil den ble nedlagt i slutten av 1930-årene. Både i Møre og Romsdal og i mange av de andre fylkene blir gneis brutt ut i steinbrudd og knust ned til pukk for byggeformål.
Betydning
Gneisene inneholder nøkkelen til forståelse av prosesser som foregår i de dypere deler av jordskorpen og kjernen av de store fjellkjedene. Alt, dvs. både dypbergarter, vulkanske bergarter og sedimenter, kan omvandles og få gneisens karakteristiske struktur der nede, hvor temperaturen er så høy og trykket så stort. I ytre Møre og Romsdal er gneisene spesielt interessante fordi de synes å ha blitt til ved metamorfose under ultrahøyt trykk.
Navngivning
Gneisene gis navn etter karakteristiske mineraler, f. eks. granatgneis, sillimanittgneis, granat-kyanittgneis etc. De kan også navngis etter strukturer, f. eks. båndgneis, åregneis, homogen gneis, knollegneis m.m. Hvor større feltspatkorn opptrer som større, ovale "øyne", kalles gneisen for øyegneis>. Uttrykket migmatitt eller sliregneis blir benyttet for gneiser med utpregede slirer av mer grovkornet, lyst materiale.
Dypere enn annensteds?
Gneisene i Møre og Romsdal kan inneholde inneslutninger av mineraler og bergarter som er dannet under meget høyt trykk, desto høyere trykk og høyere temperatur jo lengre nordvest man kommer. Ja, en må tro at berggrunnen her ute har vært dypere nede i jordskorpen og Jordens mantel enn noen annen her i landet. Ikke så rart da, at man finner store områder med migmatitt (sliregneis) der de lyse slirene representerer utsmeltet og senere krystallisert materiale.
Bygg og gater
Ved gjenoppbygningen av Ålesund etter bybrannen i 1904 benyttet man bl.a. lokal gneis som bygningsstein i de nye husene i jugendstil. Også i Molde ble det reist praktbygg med den karakteristiske grå/lyserøde, finstripete bergarten fra Bolsøya, og flere av gatene i Molde, Ålesund, Trondheim og Namsos ble brolagt med gatestein herfra. I 1925 skal det også ha blitt levert et større parti knottstein fra Bolsøya til Havana på Cuba.