Utseende
Kleberstein er vanligvis grønnlig eller grå, og kan være finkornet eller ha en tydelig krystallinsk struktur. Den er bløt og lett å risse i. Noen steder har den skarpe folder som tegn på sterk deformasjon, andre steder har den rikelig med uregelmessige hvite årer.
Sammensetning
Kleberstein er sammensatt av de vannholdige (hydroksylholdige) mineralene talk, kloritt og serpentin. I tillegg kan den ha en del magnesitt, gjerne som hvite årer. Alle disse mineralene har mye magnesium, og kleberstein er derfor en meget magnesiumrik bergart. Når klebersteinen føles så glatt å ta på, skyldes det de bløte mineralene talk og kloritt, som danner små bladformige korn som lett rives opp ved berøring.
Forekomst
Forekomstene av kleberstein kan ligge på rekke og rad (som en "veksteinshorisont") i sterkt deformert berggrunn. De er gjerne knyttet til svakhetssoner, bevegelsessoner eller andre brudd i berggrunnen.
I Norge er det en rekke klebersteins-forekomster både i grunnfjellet og i den kaledonske fjellkjeden.
Dannelse
Mineralene talk og kloritt kan dannes ved omvandling av olivin og serpentin under opptak av vann. Det er derfor rimelig å tro at kleberstein kan være dannet ved metamorfose av olivinstein og serpentinitt. Dette stemmer med at man gjerne finner kleberstein langs randen av olivinsteins- eller serpentinittforekomster.
Men også andre mørke bergarter kan ved sterk omdannelse og vannopptak gå over til kleberstein.
Bruk
De fleste forekomstene ble tidlig oppdaget, og steinen anvendt til gryter, spinnehjul, garnsøkker, vevlodd, støpeformer og kunst- og prydgjenstander. Fra middelalderen av ble den også benyttet som blokkstein og ornamentstein for kirkebygg og klostre, til gravmonumenter, peiser og ovner.
Betydning
Hvorfor ligger forekomstene gjerne i sterkt deformerte soner, hvorfor er klebersteinen og dens opphavsbergarter så magnesiumrike? Kan de opprinnelig ha kommet fra bunnen av jordskorpen eller fra Jordens mantel? Mange tror at klebersteinen eller dens forgjengere kan ha blitt presset opp fra dypet under de store platekollisjonene som skapte fjellkjedene.
Klebersteinskar
Klebersteinskar er gryter skavet ut av kleberstein. Karene fordeler varmen jevnt, holder lenge på varmen og sprekker ikke. Ved fremstillingen hugget man kar-emnet ut i bruddet, enten med bunnen ut eller bunnen inn. Ved mange klebersteins-forekomster kan man se uthulte partier hvor man har startet uttak av gryter.