Utseende
Iddefjordsgranitten er en middelskornet, lys grå, gullig grå eller blågrå bergart. Mer grovkornete typer kan ha friske, mer rødlige farger.
Sammensetning
Granitten består av mineralene kvarts (grå og glassaktig), kalifeltspat (lys grå eller svakt rødlig), plagioklas (hvit) og biotitt (svart glimmer).
Forekomst
Granitten opptrer i sørlige Østfold som et massiv med samlet lengde på ca. 135 km. I Sverige kalles en tilsvarende granitt Bohusgranit.
Dannelse
Iddefjordsgranitten har banet seg vei inn i den omgivende berggrunnen som en steinsmelte (magma) og størknet til en fast bergart dypt under overflaten.
Restsmeltene trengte ut i den omgivende berggrunnen og dannet pegmatittganger med kjempestore krystaller av feltspat og mange andre mineraler, noen av dem sjeldne. Her kan man også finne skriftgranitt som kan synes å ha "hemmelige tegn" av kvarts skrevet inn i feltspatkrystallene.
Alder
Iddefjordsgranitten er aldersbestemt til omkring 925 millioner år. Den utgjør en forholdsvis ung del av grunnfjellet i Norge, og markerer slutten av den sveconorvegiske fjellkjededannelsen.
Bruk
Pegmatittgangene i området omkring Iddefjordsgranitten har vært drevet på forekomster av feltspat, kvarts, glimmer, beryll og flusspat.
På midten av 1800-tallet begynte man å drive ut bygningsstein, gate- og kantsten for eksport til byene Tyskland, England, Holland og Belgia. Granittindustrien opplevde en "gullalder" i årene fra århundreskiftet fram til 1914. Rundt 160 steinbrudd var i drift, og så mange som fem tusen mann kan ha vært engasjert i arbeidet. Resultatet kan sees bl.a. ved praktbygninger, trapper, gater og fortau i store byer både i Norge og andre land.
I dag produseres granitten fra tre-fire brudd.
Betydning
Billedhuggeren Gustav Vigeland valgte iddefjordsgranitten for mange av sine store kunstverk i stein. Monolitten, som står i Vigelandsparken i Oslo, ble laget av én enkelt råblokk fra Beers brudd i Iddefjorden. Den veide opprinnelig 250 tonn og var 17 meter høy og 2,5 meter bred.
Radioaktivitet
De fleste granitter er litt radioaktive. På svensk side av grensen har har man målt 8-14 g/t uran, 35-50 g/t thorium og 3,7-6 prosent kalium i granitt av samme type som Iddefjordsgranitten. Dette kan stedvis føre til dannelse av den radioaktive gassen radon og litt stråling.
Kløv og bust
God granitt er gjennomsatt av nær horisontale sprekkeflater som deler den opp i tykke benker. I tillegg har man en nær horisontal sprekkeretning som kalles kløv eller bundkløv og vinkelrett på denne en annen kløvretning, bust (etter tysk bersten, briste). I tillegg har man av og til en tredje kløvretning, villkløven>, vinkelrett på de to første.
Når alle tre kløvretningene er velutviklet, kan en kyndig steinhogger dele opp granitten i terningformede blokker.
Skams klove
Skams klove er en opptil flere meter dyp og 1,3-1,5 meter bred kløft med helt steile, parallelle vegger på Kjøkøya ved Fredrikstad. Kloven er skavet ut langs en oppsprukket permisk diabasgang, trolig av stein og vann som ble slynget frem langs bunnen av isbreen ved slutten av siste istid.
Uttak
Skytehullene ble tidligere slått med håndmakt. Én mann styrte boret, mens to-tre mann slo taktfast med hver sin slegge. Deretter ble blokkene sprengt med svartkrutt. Etter at blokkene var tatt ut, ble de delt opp i mindre stykker ved hjelp av kiler og blekkere.