Utseende
Anortositt er en massiv, jevnkornet og gjerne forholdsvis grovkornet bergart. Den gir fosforfattig jordsmonn med lite eller karrig vegetasjon.
"Frisk" anortositt er gjerne mørk brun eller grå, men ved svak omdanning blir den hvit.<
Sammensetning
Anortositt hører den hjemme i gabbrofamilien og er kjennetegnet ved mer enn 90 prosent av feltspaten plagioklas (vanligvis andesin, labrador eller bytownitt). De mørke mineralene er gjerne pyroksen og olivin.
Plagioklasen i anortosittene i Rogaland er en andesin med sammensetning An40-50. Den kan noen steder opptre som opptil flere meter store krystaller sammen med pyroksen.
Forekomst
Anortositten i Rogaland hører til en enhet (Egersundkomplekset), der den opptrer sammen med andre dypbergarter som noritt, gabbro, syenitt og pyroksengranitt. Dette komplekset strekker seg også utenfor kysten, under de yngre sedimentære bergartene. De omgivende bergartene på land er varmepåvirkede i sonen nær inn til dypbergartene.
Ellers i landet finnes anortositt ved Bergen, i Indre Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre og Lofoten.
Dannelse
En mulig teori for tilblivelsen av anortositten i Rogaland er at den ble dannet 40 km nede i Jordas mantel ved en begynnende oppsmeltning. Smeltene trengte med høy temperatur (950° C) oppover i jordskorpen, der de krystalliserte gjennom et langt tidsrom og under rolige forhold.
Alder
De store anortosittmassivene er alltid av prekambrisk alder. I Rogaland er anortosittene 1080 til 1050 millioner år gamle. De har en midlere alder innenfor Egersundkomplekset, der bergartene ellers er fra 1200 til 900 millioner år gamle.
Bruk
Når anortositten viser vakkert fargespill kan den benyttes både som smykkestein og eksklusiv prydstein. Ellers har den vært drevet for pukk og annet byggeformål. Omvandlet, hvit anortositt blir brukt som tilslag i asfalt for å gi lysere vegdekke. Bergarten kan også brukes i smelteindustrien som slaggdanner, som slipemiddel i tannpasta og fyllstoff i maling, plast og gummi.
Betydning
De store massivene av homogen anortositt er vanskelig å forklare. Man kan f. eks. spørre:
- Hvordan har man fått en så ekstrem konsentrasjon av bare ett enkelt mineral, plagioklas, i denne bergarten?
- Hvorfor kjennes den bare som dypbergart og ikke også som vulkansk bergart?
- Betyr det noe for forklaringen av anortosittene på Jorden at man har lignende bergarter under de store høylandsområdene på Månen?
Spektrolitt
Plagioklasen i anortositten kan viser et blålig fargespill når man betrakter den fra ulike vinkler (labradorisering). Når man ser et praktfullt spektrum av ulike farger i plagioklasen, vil man kunne kalle den for "spektrolitt". Fargespillet skyldes at feltspaten har ørsmå lameller med litt forskjellig sammensetning. Hvitt lys sprer seg i disse lamellene og kastes tilbake med særegne bølgelengder som vi oppfatter som farger.
Tilknyttet malm
En av verdens største ilmenittforekomster er knyttet til anortosittene i Rogaland, og har vært økonomisk utnyttet ved gruvedrift i Blåfjell-Storgangen og Tellnes.