Utseende
Trondhjemitten er hvit eller lys grå. Den kan ha en svak sjiktning, men er vanligvis homogen og jevnkornet.
Sammensetning
Trondhjemitt skiller seg fra granittene ved at de har plagioklas som viktigste feltspat. Kalifeltspat, som er karakteristisk for granitt, utgjør her mindre enn 10 prosent av summen av feltspatene. Kvarts opptrer i betydelig mengde og sort glimmer (biotitt) er det karakteristiske mørke mineralet. Faglig klassifiseres den som lys eller "leukokrat tonalitt".
Forekomst
I Norge er trondhjemitt særlig kjent fra den kaledonske fjellkjeden, f. eks. i Trondheimsfeltet, ved Bergen og i Nordland. Ved Årdal i Sogn har en tilsvarende trondhjemitt trengt inn i berggrunn som ble skjøvet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldningen.
Dannelse
Trondhjemitter synes å høre hjemme i områder der en havbunnsplate presses ned i dypet og begynner å smelte. De kan være blitt til ved størkning av den først dannede smelten i oppvarmet havbunnsbasalt under en øybue eller en fjellkjede.
Alder
De fleste trondhjemittene i Norge trengte frem som steinsmelter for 510-450 millioner år siden. Senere ble de skjøvet og noe omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Ved Årdal i Sogn er alderen ubestemt, men også her mest trolig ordovicisk.
Bruk
Trondhjemitt brytes ved Støren og Tolga under betegnelsen "Hvit granitt" eller "Størengranitt". I indre Sogn brytes tilsvarende trondhjemitt nær Årdal. En rekke praktbygg er reist i denne lyst grå eller hvite bergarten.