Fylkesstein for Telemark: Brynestein

Brynesteinen finnes ved Eidsborg nord for den nordvestlige del av Bandakvatn i Telemark. Den er en finkornet kvartsskifer med to sett kløvretninger vinkelrett på hverandre. Kløven gjør at den kan deles opp i lange, rettvinklede stykker. Brynesteinen i Eidsborg er et opprinnelig kvartsrikt sediment (sandig leire, sandstein), nå omdannet til en metamorf bergart.

Utseende

Brynesteinen er en lys grå, tykkskifrig steintype som lett splittes opp i lange stengler. Den er så finkornet at man knapt ser de enkelte mineralkornene, men kornstørrelsen kan variere fra lag til lag.

Sammensetning

Brynesteinen består av kvarts med noe feltspat og lys glimmer. Når den også er skifrig, vil man klassifisere den som en glimmerrik kvartsskifer. Skifrigheten står nær loddrett, og den spesielle oppsprekningen gjør at man lett får ut lange, firkantete stengler.

Dannelse

Brynesteinen i Eidsborg er dannet fra et opprinnelig kvartsrikt sediment, trolig kvartsrik sand med noe leire. Det opprinnelige sedimentet ble først omdannet til sandstein og siden til skifer. Dette skjedde under en tid med uro i jordskorpen, da de sandige lagene ble valset ut og gitt skifrighet og god kløv.

Alder

Brynesteinen ved Eidsborg hører geologisk til grunnfjellet, dvs. den prekambriske berggrunnen i Norge. Den hører også til "Bandak-enheten" som antas å være 1150-1250 millioner år gammel. Omdannelsen til kvartsskifer skjedde under den svekonorvegiske urotiden (fjellkjede-dannelsen).

Bruk

Stein er blitt tatt ut i mange brudd i Steinbergnuten og Grødnuten. Den beste kvaliteten er blitt benyttet som bryner for sliping av f. eks. kniver og ljåer. Store stykker har også vært benyttet som gravstein. Brynesteinsdriften i Eidsborg kan skrive seg fra yngre jernalder, og utover i middelalderen var bryner herfra en viktig handelsvare som ble utført til mange land. Brynesteinen ble kuttet til emner som målte 25-27 cm i lengde, 3-4 cm bredde og var 1-2 cm tykke. Da produksjonen var på topp i 1852, ble det tatt ut 750.000 emner.

Betydning

Brynesteinen byr på flere spørsmål enn vi har svar på:

  • Under hvilke forhold fører en mild fjellkjededannelse til at sedimenter omdannes til skifer med to kløv-retninger?
  • Hva er årsaken til at nettopp denne skiferen er så fin til bruk som bryne ved sliping av kniver og sigder? Er det kombinasjonen av et hardt mineral (kvarts) og et bløtt mineral (glimmer)? Er det slik at den gode brynesteinen må gi fra seg noe stoff (her harde kvartskorn) når den brukes som bryne?
  • Og i hvilken grad er kornstørrelsen bestemmende for kvaliteten som brynestein?

Opptreden

Eidsborg brynestein opptrer øverst i en sedimentær og vulkansk lagpakke kalt "Bandak-enheten" (tidl. kalt Bandakgruppen). Denne lagpakken omfatter ellers kvartsitt, konglomerat, lyse og mørke lavaer og litt marmor. De underste lagene i Bandak-enheten ligger vinkeldiskordant (dvs. skjevt) på den underliggende Seljord-enheten. Det må derfor ha gått lang tid med erosjon og deformasjon av underlaget før de første lagene i Bandak-enheten ble avsatt.

Kastestein i sjøslag

Den 15. juni 1184 lå rebellen Sverre Sigurdsson med 14 skip ved Fimreite i Sognefjorden. Kong Magnus Erlingsson stevnet til, men led nederlag og falt sammen med sin bror og mange av sine lendmenn. Sagaen forteller at mennene til Magnus hadde med seg "hardsteinargrjot" fra Skien som kastestein i sjøslaget. Dette var nok brynestein fra Eidsborg, og slik stein er da også funnet på fjordbunnen utenfor Fimreite.

Publisert 26. aug. 2014 16:19 - Sist endret 27. aug. 2014 16:58