Utseende
Sagvanditten er en grovkornet, lys grålig og tung bergart. I terrenget viser den seg ved hauger med rustgul forvitringsfarge og knudret overflate.
Sammensetning
Det viktigste mineralet i sagvanditten er ortopyroksen (bronsitt), som utgjør ca. 90% av bergarten som store, grå, tavleformede mineralkorn. I tillegg fins hvit magnesitt og små, grønne korn av picotitt (krom-rik spinell).
Forekomst
Sagvanditten forekommer sammen med amfibolitt og andre mørke bergarter som linser og klumper i kvarts-glimmerskifer. Typelokaliteten er ved Sagvatnet sørvest for Storsteinnes i Balsfjord.
Dannelse
Sagvanditten kan ha blitt dannet dypt under jordoverflaten ved utfelling og konsentrasjon av ortopyroksen i en bergartssmelte. Siden ble den omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen og skjøvet langt sørvestover som passive inneslutninger i kvarts-glimmerskifer.
Alder
Sagvanditten opptrer i bergarter som opprinnelig ble dannet som sedimenter i tidlig ordovicisk tid eller før. Alderen er derfor minst 480 millioner år. Den kaledonske fjellkjededannelsen, som tok slutt for omkring 400 millioner år siden, førte bl.a. til at sedimentene på havbunnen ble omdannet til kvarts-glimmerskifer m.m., steinsmelter og deler av jordskorpen under havet ble presset inn i kvarts-glimmerskiferen, og at jordskorpen ble delt opp i store skiver som ble skjøvet som store skyvedekker, hvorav Heidekket med sagvandittforekomstene er ett av mange.
Betydning
Betydningen av sagvanditten ligger i at den byr på mange fortsatt uløste problemer, f. eks.
- forklaringen på at et karbonatmineral som magnesitt kan opptre i så stor mengde i en bergart antatt dannet fra steinsmelte (magma).
- kanskje magnesitten heller er blitt dannet ved at CO2-rike gasser har trengt fra omgivelsene inn i en magnesiumrik steinsmelte?
- og dersom sagvanditten er en bit av jordskorpen under en havbunn: Hvor dypt nede ble den dannet – kanskje helt nede i mantelen?
Tektonisk posisjon
Kvarts-glimmerskiferen som sagvanditt-forekomstene ligger i, hører til en vidstrakt og deformert skive av jordskorpen, Heidekket, som er skjøvet langveisfra sammen med andre skyvedekker under den kaledonske fjellkjededannelsen. Under fjellkjededannelsen ble deler av havbunnen revet opp og presset inn i omdannede havbunnssedimenter.