Utseende
De granittiske bergartene innen Farsunditt-området skiller seg fra hverandre ved at de ser forskjellig ut og har ulikt mineralinnhold. I vest er de gjerne mørke brune eller grønnlige, i øst er de lyse og rødlige. De fleste varietetene er grovkornet.
Sammensetning
De fleste granittiske bergartene innen Farsundittserien har omkring 20 prosent kvarts og litt mer plagioklas enn kalifeltspat. Resten er mørke mineraler som hornblende, biotitt, augitt eller hypersten. Sammensetningen veksler imidlertid fra sted til sted, slik at bergartene hører hjemme i flere bergartsfamiler (særlig monzogranitt-, og kvartsmonzonitt-familiene). De mørke bergartene i vest har de mørke mineralene augitt eller hypersten og kalles nå gjerne kalles "charnockitter".
Forekomst
Farsunditt er et kompleks av flere forskjellige intrusivkropper med ulik farge og alder. De største er Farsund-charnockitten i vest, Lyngdal hornblendegranitt i vest og Kleivan-granitten i nord.
Dannelse
Bergartene innen farsunditt-serien er dannet fra steinsmelte (magma) ved at steinmassene på stort dyp har begynt å smelte. Litt etter litt samlet smeltene seg i større masser, som beveget seg oppover som intrusjoner i berggrunnen høyere oppe. I nordvest skjedde størkningen av smeltene under høyere trykk og temperatur (granulittfacies) enn i sørvest (høyere deler av amfibolittfacies).
Alder
Liksom ellers på Sørlandet, hører de granittiske bergartene ved Farsund til grunnfjellet. De er av sen prekambrisk alder, og er trolig blitt til for fra 930 til 850 millioner år siden. Dette var ved avslutningen av den svekonorvegiske fjellkjededannelsen, noe senere enn fremtrengingen av de store anortosittiske massene i Rogaland, men trolig nær knyttet til dem.
Betydning
Når det tidligere har vært så mange vanskeligheter med å gi entydig navn til de granittiske bergartene ved Farsund, så skyldes det at de er noe for seg selv, og at store områder var utilstrekkelig undersøkt. Likevel har bergartene herfra vært mye fremme i den faglige diskusjonen omkring hvordan granitter, charnockitter og anortositter dannes. Først i den senere tid har nøyaktig feltarbeid ved geologen T. Falkum og medarbeidere gitt forståelse for at man har flere uavhengige intrusive masser (plutoner) med hver sin individuelle historie.
Pegmatitter
Små, uregelmessige partier med pegmatitt opptrer lokalt innen farsundittserien, og på Hidra like vestenfor er det særlig mye. Her har det vært ti steinbrudd der man har tatt ut feltspat og kvarts. En rekke sjeldne mineraler, som polykras, xenotim, kainositt, og blomstrandin er kjent herfra.