Utseende
Langs kysten er larvikitten utformet med jevne svaberg. Bergarten er grovkornet og har en mørk grå, blålig eller grønnlig farge. Av og til kan den ha et vakkert blåskimrende fargespill som gjør den ettertraktet som fasade- og monumentstein. Noen steder er larvikitten rødfarget, og kalles da for Tønsbergitt.
Sammensetning
Larvikitt er en varietet av augitt-monzonitt som består av rombeformet feltspat, barkevikitt, titan-augitt og den svarte glimmeren lepidomelan. Mindre mengder av nefelin, jernrik olivin og kvarts kan være tilstede. Feltspaten er en finmasket avblanding av kalifeltspat i plagioklas. Før man visste dette, klassifiserte man bergarten som en syenitt.
I mer grovkornete slirer og ganger (pegmatittganger) finner man en rekke sjeldne mineraler.
Forekomst
Larvikitt opptrer over store områder i Oslofeltet, og spesielt i området Tønsberg-Larvik. Den dekker et område på 1700 km2, eller nesten 33 prosent av arealet av alle de permiske dypbergartene i Oslofeltet. Man finner ikke maken til denne bergarten andre steder i verden.
Dannelse
Larvikitten er dannet fra steinsmelter (magma) som kom fra store dyp, men størknet flere kilometer under overflaten. Avkjølingen tok lang tid, og krystallene fikk vokse seg store i en grovkornet bergart. Steinsmeltene forandret sammensetning med tiden, og innholdet av kvarts ble mindre i de senere larvikittene. De aller seneste av dem har ikke kvarts i det hele tatt, men mineralet nefelin i stedet. Kilde: Tegning først utarbeidet av J.P. Nystuen for utstilling i Geologisk museum.
Alder
Larvikitten ble dannet for ca. 270 millioner år siden. Dersom steinsmelten nådde opp til overflaten langs sprekker og spalter, ble det dannet rombeporfyr-lava.
Betydning
Den norske geologen professor W.C. Brøgger skrev store arbeider om larvikitten og tilknyttede mineraler og bergarter. Disse ble raskt anerkjent som klassikere i den internasjonale faglitteraturen og bidro mye til forståelsen av hvordan bergarter dannes ved utvikling fra steinsmelter (magma).
Farvespillet
Farvespillet sees bare i feltspatkornene og best når man skjærer ut plater i en bestemt vinkel til strukturretningene i bergarten. Fargen skyldes at feltspaten egentlig er en uhyre finmasket avblanding av én type feltspat i en annen. Fargespillet minner om det man finner i plagioklasvarieteten labrador (labradorisering), og larvikitten har fått det noe misvisende handelsnavnet "Labrador".
Smykkestein
Årer og ganger av grovkornet pegmatitt i larvikitten har store korn av alkalifeltspat. Denne feltspaten, kalt månesten, kan skinne med et vidunderlig blått fargespill, liksom vingene hos en eksotisk sommerfugl. Noen har laget seg smykker med denne vakre steinen, som også kan kalles for kryptoperthitt.
Steinindustri
Larvikitt brytes som blokkstein for skjæring og polering til fasadestein, monumenter og gulvbelegg. Til tross for at larvikitten fortrinnsvis eksporteres som råblokker og bearbeides videre i utlandet, kommer produksjonsverdien opp i mange hundre millioner kroner hvert år. Som fasadeplater er larvikitt spredt over hele verden under handelsnavn som Blue Pearl, Mørk labrador og Lys labrador Det finnes knapt noen større by i verden som ikke har bygg med polerte fasadeplater av norsk larvikitt.
Frederik VIs benk, en gave fra Botanisk hages Venner i forbindelse med NHMs 200-årsjubileum i 2014, er utført i Blue Pearl.