Forrige  |  Neste  |  Kart

Lokalitet 5, Skinnerbukta

Gå over parkeringsplassen like ovenfor Solvik og fortsett ned til halvøya på sørsiden av Skinnerbukta.

Her er kalkholdig, grågrønn skifer med tallrike lyse knoller av kalkstein. Vi kan kalle bergarten for knolleskifer eller knollekalk. Skiferen heller med vide flater eller sva i nordlig retning. På disse svaene eller opprinnelige avleiringsflatene sees sjøliljestilker som hvite rør (Crotalocrinus malmoeyensis). Usedvanlig lange og enestående fine sjølijestilker ligger oppkveilet på lagflaten.


IKKE TRÅ PÅ DISSE FINE FOSSILENE! INGEN MÅ ØDELEGGE HER!


Her er også enkelte ortocerer (tidlige blekkspruter med rett skall). Du kjenner dem ved at de danner lange rør med en sentral streng og mange adskilte kammer.

Tolkning: Bergarten er blitt til ved omdannelse av kalkrikt leirmudder på havbunnen. De fleste sjøliljestilkene kan tyde på strømfrie bunnforhold, der stilkene "druknet" på bløt leirbunn. Noen av ortocerskallene ligger imidlertid parallelt orientert og dette kan tyde på at det var i alle fall noe strøm under avleiringen.

Ute på neset er knolleskiferen gjennomsatt av steile spalter fylt med mineralet kalkspat som hvite årer.

Diskuter hva som er forskjellen på mineral og bergart?

TIPS: Mineraler har bestemt kjemisk sammensetning, f. eks. CaCO3, bestemte fysiske egenskaper som hardhet, spalteretning og indre oppbygning . Kalkspat er et mineral. Bergartene kan variere i sammensetning idet de består av mineraler som smådeler i ulike mengdeforhold. Kalkstein og skifer er to forskjellige bergarter.

I de hvite årene eller spaltefyllingene finner du rene partier av mineralet kalkspat. I kalksteinen finnes bittesmå korn av mineralet kalkspat, og gjerne blandet opp med andre små korn av mineralene glimmer og kvarts. I skiferen kan det være rikelig av glimmer og kvarts, og bare litt kalkspat.

Noen steder sees mange groper dannet ved kjemisk forvitring i kalkspat og kalkstein, -best utviklet i kalkspatårene.


Her kan du også se en skjellbanke med massevis av blåskjell og strandsnegler. Skjellene er bygget opp av samme materiale som vi finner i kalkspat og kalkstein.

Hvorfor ligger det så mye skjell og sneglehus her?

Diskuter hvordan kalkstein kan dannes ved opphopning og samenkitting av kalkskall!

Publisert 16. feb. 2009 12:05 - Sist endret 18. okt. 2012 16:22