Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert natur via Gaustadområdet, Blindern, før den munner ut i Frognerkilen. Mellom Frognerparken og Frognerkilen kalles den også for Frognerbekken eller Frognerelva. Områdets berggrunn er styrende for bekkens løp ved at den følger sprekkeretninger og demmes noe opp enkelte steder av tversgående rygger. Ved å følge den merkede ruta fra Gaustad T-banestopp til Sognsvann får man et innblikk i geologiske prosesser og resultater gjennom en historie som strekker seg mer enn 450 millioner år tilbake i tid.
Dette området ligger midt i Oslofeltet, en geologisk innsynkningsstruktur som strekker seg fra Mjøsa i nord til Skien-Langesund i sør. Bergartene vi støter på langs stien er dels avsetningsbergarter dannet av slam på en havbunn som eksisterte for rundt 450 millioner år siden i tidsperioden som kalles ordovicium. På denne tiden lå Oslo-området sør for ekvator. Disse bergartene er både foldet og forkastet pga. dramatiske bevegelser i jordskorpen. I permperioden, for rundt 250-300 millioner år siden, var Oslofeltet et svært urolig område med hyppige jordskjelv og vulkansk aktivitet. Smeltemasser trengte seg opp gjennom sprekker i jordskorpa og strømmet også utover landjorda som flytende lava. Langs stien ser vi restene av bergartene som størknet fra smeltemassene. De danner nå rygger i terrenget og eruptivganger på tvers av bekken.
For rundt 11 500 kalenderår siden gikk den siste istiden mot slutten, og det tykke isdekket som lå over Norge begynte å smelte. Etter hvert som isen smeltet og breene trakk seg tilbake, la de igjen grushauger langs breranden. Disse grushaugene har senere demmet opp flere innsjøer, bl.a. Sognsvann. Etter at vekten av ismassene ble borte har landet hevet seg, og i Oslo kan vi finne strandavsetninger med havdyr (skjell, rur) og leire opp mot 221 meter over dagens havnivå. Isen hadde flere fram- og tilbakerykk og slipte da ned den underliggende berggrunnen. Resultatet av dette kan vi se som skuringsstriper på overflaten av de hardeste bergartene.
Vandringsruta
Turen fra Gaustad til Sognsvann følger en blåmerket sti, og stoppene er merket med grønne metallskilt. Geologisk forskning gir stadig ny viten, og enkelte opplysninger på de grønne skiltene, som ble satt opp i 1961, er ikke korrekte ut fra hva vi vet i dag. De viktigste feilene er aldersbestemmelsen av tidsperiodene som nevnes spesielt gjelder det omtalen av silurtiden som strakk seg fra 445-415 millioner år før nå (ikke 300 som nevnt på skiltene), og permtiden som strakk seg fra 300-250 millioner år før nå (ikke 200 som nevnt på skiltene). Hver stopp er identifisert med UTM (WGS84) koordinater.
Hele ruta kan tas ned i PDF-format (1,3 MB)
