Graptolitter er dyrefossiler, men ser ut som små grener med takker, eller som løvsagblad. De kan ha en eller flere grener. Noen har 2, 3 eller 4 grener vokst sammen langsetter, med takkene ut.
Graptolittene var kolonidyr, og det vi finner som forsteininger er felles-skallet ("boligblokken") som enkelt-individene levde i og utskilte. Skallet (det ytre skjelett) besto av hardt, proteinholdig materiale. I mange forsteininger er det blitt til en forkullet hinne eller erstattet med blank svovelkis.
Graptolittene er ofte blitt presset flate i steinen. Godt bevarte eksemplarer viser at grenene var små rør. Takkene var små siderør eller begre (theker), og i hver av dem satt et lite dyr. Selve dyrene (bløtdelene) er ennå aldri funnet som fossiler, men det rørformede skallet viser at alle individene i en koloni hang sammen (som i kolonikoraller og andre kolonidyr). Hver koloni vokste ved knoppskyting.
Utdødde sjødyr
Graptolittene er en utdødd dyregruppe som levde i havet i jordens oldtid (paleozoikum). Skallet tyder på slektskap med noen små, nålevende kolonidyr i havet (pterobranchier).
Noen graptolitter (med mange grener) levde festet på havbunnen. De fleste svevde fritt i sjøen, - noen ser ut til å ha hatt flyteblære, andre kan ha vært festet til drivtang. Også noen frittsvevende former hadde mange grener, men stort sett utviklet disse seg til å ha færre og færre grener, til slutt bare en.
De frittsvevende former er særlig vanlige i mørke skifre, dannet av mørkt slam på "råtten" havbunn med lite oksygen og lite dyreliv. De som sank ned på slik bunn, hadde bedre sjanser til å bli bevart enn de som sank ned på frisk bunn, hvor de lett ble ødelagt av andre dyr. Mange døde trolig fordi de drev inn i oksygenfattig vann.
Gode ledefossiler
De svevende former hadde stor geografisk utbredelse, - samme arter er kjent fra forskjellige deler av verden. Vi finner ofte mange forskjellige arter sammen i samme lag. Utviklingen skjedde raskt, og vi finner forskjellige former i lag av forskjellig alder, selv når aldersforskjellen ikke er så stor.
Alt dette gjør at graptolittene er blant de beste fossiler til å tidfeste lag og til å gjenkjenne lag av samme alder på forskjellige steder, og benyttes meget til dette (er gode ledefossiler).
Graptolitter i Norge
Vi har flere typiske graptolitter i Norge: Rhabdinopora (A), Didymograptus (D), Phyllograptus (B), Bryograptus (C), alle fra ordovicium-perioden. Monograptus (F og G), og Rastrites (E) er fra silur-perioden.
Vi kjenner allerede over 200 forskjellige arter i Norge - i hele verden er det kjent over 1000 (fordelt på over 100 slekter).