Ill.: Gunnar henningsmoen
Brachiopoder er vanlige forsteininger i våre kambrosiluriske skifre, kalksteiner og sandsteiner. Noen forekommer i titusener av eksemplarer, andre er sjeldne. Brachiopoder lever i havet nå også, bl.a. utenfor Norge. Det fins 260 nålevende arter i hele verden, mot over 30.000 fossile arter fra de forskjellige geologiske perioder.
Brachiopodene har et skall som er delt i to deler; et bukskjell og et ryggskjell. De gaper litt fra hverandre så vann kan strømme inn og ut, men henger sammen bak, og lukkes helt sammen når det er fare på ferde.
De minste brachiopodene er bare noen få mm lange, de største over 30 cm på det bredeste (de fleste mellom 1 og 5 cm). Skjellene er enten nokså rette bak, eller har en nebbaktig bakstuss. De kan være glatte eller mønstrete (ribber, furer, pigger, tilvekstlinjer). Mange har en trekantet flate (interarea) bakerst, størst på bukskjellet. Noen har et rundt eller trekantet hull for "stilken" midt i interarea. Mange brachiopoder var festet til bunnen eller tang med stilken, andre var vokst fast til underlaget eller lå løst oppå. Noen grov seg ned i bunnen.
De fleste brachiopodene, artikulatene, har kalkskall. Et par "tenner" på innsiden av bukskjellet passer til små groper i ryggskjellet, så skjellene ikke kan gli til siden (bare "gape"). En annen gruppe, inartikulatene, har ikke slik lås. Inartikulatene flest er små og glatte og har et skall med et hornaktig stoff (kitin). Forsteininger av dem er ofte glinsende svarte.
Brachiopodene lever av ørsmå planter og dyr i vannet som strømmer inn når skallet er på gløtt. Innenfor skallet har dyret et par utvekster ("armer") med kanaler som leder føden til munnen. Endel artikulater har tynne kalkbånd som stiver opp "armene". Båndene er lange og spiralsnodde hos noen, og kan ses innenfor ryggskjellet i godt bevarte eksemplarer. Før trodde man at "armene" (på gresk: brachia) svarte til foten hos snegler og muslinger, derfor det merkelige navnet brachiopoder eller armføttinger.
Vi kan finne forsteininger av selve skallet, eller bare avtrykket av det - et indre og et ytre avtrykk. På avtrykkene er alt "motsatt"; ribber blir til furer og furer til ribber. For å slippe å tenke "omvendt", kan vi lage en avstøpning av avtrykket, for eksempel med plastilin. Lager vi en av det indre avtrykket, ser vi hvordan skjellet var på innsiden. Der kan det være en skillevegg på midten, merker etter muskelfester (åpne- og lukkemuskler) og annet. Det indre avtrykk av et helt skall (begge skjell) er som kjernen i et nøtteskall og kalles steinkjerne.
Før var det flere brachiopoder, men færre muslinger, som jo også har to skjell og lever på liknende vis. Mens muslingene har et høyre- og venstreskjell (som begge gjerne er litt skjeve), er brachiopodenes buk- og ryggskjell symmetriske om midten (men husk at de kan være presset skjeve i steinen!). Selve dyret er også forskjellig. Kanskje brachiopodene ble utkonkurrert fordi muslingene bedre kan sile næring fra vannet, og kan flytte seg når forholdene blir dårlige (lite mat, giftig vann osv.).