Sjøskorpionene er en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men som hadde gjeller og levde under vann. De hører til de sjeldne fossilgruppene. Noen var på størrelse med skorpioner, andre var mye større. Norgesmester er Mixopterus kiaeri (Kiærs sjøskorpion), som kunne bli vel 80 cm lang. Et nesten helt eksemplar som er utstilt på Paleontologisk museum, er den flotteste forsteiningen funnet her i landet. Deler av andre sjøskorpioner, funnet i Skottland og Nord-Amerika, viser at de største artene kunne bli omkring 2 meter lange.
Det er skallet til sjøskorpionene vi finner som fossiler. Akkurat som for andre fossilgrupper var det jo de harde delene som hadde størst sjanse til å bli bevart; forsteinede bløtdeler er uhyre sjeldne. Sjøskorpionene hadde skall av det hornaktige stoffet kitin. De fleste hadde tynt skall, så det er ikke rart at det er flatpresset i mange av fossilene og kan være skrukket eller oppknust. Mange arter hadde skall med et finstripet eller skjellaktig mønster. Sjøskorpionene hadde ledd-delt skall både på kropp og lemmer, og hører til ledd-dyrene (arthropodene).Som skorpioner, krepsdyr og andre ledd-dyr måtte sjøskorpionene skifte skall mange ganger ettersom de vokste seg større.
Da sprakk skallet opp, og dyret krøp ut met et nytt og bløtt skall, som snart stivnet og ble større enn det gamle. Det ble større fordi dyret skyndte seg å drikke en masse vann og ese seg opp før det nye skallet ble stivt. De fleste fossiler av sjøskorpioner er avkastede skalldeler fra slike skallskifter. Også når dyret døde, kunne skallet gå i stykker før det ble forsteinet (hvis det ble det!). Hele skall er derfor sjeldne.
Alle forsteininger av sjøskorpioner er funnet i bergarter fra jordens oldtid (paleozoikum), ingen i yngre lag. Vi tror derfor at sjøskorpionene døde ut før jordens mellomalder (mesozoikum) begynte, for omkring 230 millioner år siden. Mange andre dyr døde ut på slutten av jordens oldtid. Det var en tid i jordens historie med store forandringer i jordens klima og i fordelingen av hav og land.
Har sjøskorpioner nålevende slektninger?
Alle sjøskorpioner har 6 par ben på undersiden av hodet. Det har også dolkhaler, som lever i varme farvann, skorpioner og edderkopper. Disse regnes sammen med sjøskorpionene i en egen gruppe av ledd-dyr, forskjellig fra krepsdyr og insekter, en gruppe som kalles klosaksdyr (Chelicerata) fordi de alle også har klosakser (chelicerer) på det forreste par lemmer. Dolkhalene regnes som de nærmeste nålevende slektninger til sjøskorpionene - begge slags dyr skiller seg fra skorpioner og edderkopper ved å ha gjeller og gjellelokk-plater. Dolkhaler har forholdsvis større hodeskjold enn sjøskorpionene og kropps-skjoldet er ikke delt opp i ledd (leddplater). Men forsteininger av dolkhaler er kjent helt tilbake til jordens oldtid, og viser at kropps-skjoldet opprinnelig var ledd-delt.
Sjøskorpionens skalldeler
La oss titte litt nærmere på over- og undersiden av en strømlinjeformet sjøskorpion.
På oversiden ser vi hodeskjoldet, med tydelige sideøyne og to små midtøyne. Kroppsskjoldet har 12 ledd (leddplater) og en halepigg.
På undersiden av hodet ser vi mest lemmenes ledd-delte skall og en midtplate, metastoma (m), like bak den lille munnåpningen. Det forreste par lemmer (1) med klosakser er bøyd bakover og er så lite at det nesten ikke ses. De neste par lemmer (2-5) er gangføtter. Det bakerste parret (6) er åreformede svømmeføtter, ,og har dessuten det innerste leddet på hvert ben så stort og bredt at det er som en plate på hver side av metastoma.
På undersiden av kroppen er det leddplater, men det som ser ut som de fem første, er merkelig nok noe annet! Det er gjellelokkplater som er hengslet foran. De er klaffer som kunne åpnes og lukkes; innenfor var gjellene (prikket på tegningen). En langaktig struktur på midten bak hodet er skalldeler som hørte til kjønnsorganet. Hos noen eksemplarer (hanner?) er det som på tegningen, hos andre kortere.
Hvordan levde sjøskorpionene?
Selv om vi bare har forsteininger av dem, kan vi si en god del om leveviset deres ved å se nærmere på skalldelene, ved å sammenligne med nålevende dyr og ved å se hva slags bergarter forsteiningene er bevart i. Mens skorpioner lever på land og dolkhaler i havet, ser det ut til at sjøskorpionene mest levde i brakkvann og ferskvann. Vi finner sjelden sjøskorpioner sammen med fossiler av koraller og andre dyr som levde i friskt sjøvann. De aller, aller fleste sjøskorpionene er fra lag som en gang var løs bunn i laguner og elvemunninger. Det som var sand, leire og slam da sjøskorpionene levde der, og som dekket over skallrester og døde dyr på bunnen så de ble bevart, er nå lag av sandstein, (leir)skifer og kalkstein.
Sjøskorpionene kunne både gå og svømme, og de fleste levde nok mest nede på bunnen. Vi vet at de kunne gå, både fordi noen av lemmene er gangføtter (av samme type som hos hummer og kreps) og fordi vi har funnet forsteinede fotspor etter sjøskorpioner. Noen arter hadde så kraftige gangføtter at de kanskje også kunne ta seg en tur opp på stranden. Mange var gode svømmere, særlig de som hadde strømlinjet skall og et par åreformede svømmeføtter. Noen få hadde også en ror-formet haleplate i stedet for halepigg.
Sjøskorpionene hadde klosakser (chelicerer) like foran munnen og kunne bruke dem som spiseredskap - til å dele opp føden med og så putte stykkene inn i munnen - akkurat som dolkhaler og skorpioner. Det innerste leddet på alle lemmene hadde ørsmå "tenner" nærmest munnen, og kunne også hjelpe med å få maten inn i munnen.
Hva spiste sjøskorpionene for noe? Det vet vi ikke, men vi tror at sjøskorpionene var rovdyr, men kanskje også åt døde dyr de fant på bunnen (og skyllet opp på stranden?). Kanskje klarte de å ta urfisk; forsteininger av urfisk og sjøskorpioner finnes ofte i samme lag. Enkelte arter av sjøskorpioner (som Kiærs sjøskorpion) hadde lange tagger på noen av lemmene. Fanget de byttet med disse? Og drepte det med halepiggen? Vi vet ikke om noen hadde gift i halepiggen slik som skorpionene.
Vi vet at sjøskorpionene måtte skifte skall for å vokse. Av en art er 7 forskjellige skallstørrelser funnet. Skallskifte-tiden er farlig for alle ledd-dyr. Noen klarer ikke å komme ut av sitt gamle skall, andre blir angrepet før det nye skallet blir hardt så de kan forsvare seg.
Norske sjøskorpioner er omtalt i et eget faktablad
Ill.: Gunnar Henningsmoen