Pollen eller blomsterstøv dannes i blomstenes støvbærere. Støvbærerne er plantenes hannlige kjønnsorganer, og består av støvtråder som bærer støvknappen. Inne i støvknappens fire rom utvikles pollenet. Et støvkorn er ikke en sædcelle, men en spore slik vi finner det hos bregner og moser. Inne i støvkornet utvikles tre celler, og av disse er to sædceller.
Pollenkornene er omgitt av en cellevegg med et indre lag (intine) av pektin og cellulose og et ytre lag (extine) som er bygd opp av svært motstandsdyktige stoffer (sporopollenin). Det ytre motstandsdyktige laget gjør at pollenet kan oppbevares i myrer og tjern i tusener av år uten å forandre sin ytre form.
De flste blomsterarter har pollenkorn med karakteristiske ytre kjennetegn. Når vi finner ulike typer pollenkorn i en avsetning kan vi bestemme hvilke planter de stammer fra.
Pollenkorn som fossiler
Plantene produserer enorme mengder pollenkorn som spres med vinden eller insekter. Flere tonn pollen havner hvert år på tørr mark der det fort blir ødelagt. Men det som faller i oksygenfattige omgivelser som i myrer, sumper og i mudderet på bunnen av tjern, vil som regel holde seg i tusener av år uten å bli nedbrutt. Det at pollenkornene finnes i enorme mengder og spres over store områder, gjør at de lettere blir bevart som fossiler enn plantene de kommer fra. Fossile pollenkorn er blitt et svært nyttig redskap for geologene når de undersøker hvordan klima og vegetasjon har vekslet gjennom tidene.
Pollenanalyse
Hvis vi tar ut sammenhengende borekjerner fra topp til bunn gjennom f.eks. en myravsetning, får vi et snitt gjennom avsetningen, med de eldste lagene i bunn og med stadig yngre materiale oppover mot toppen. I laboratoriet tar man ut små enkeltprøver med korte mellomrom nedover i borekjernen, og behandler disse slik at man får konsentrert pollenet og fjernet andre slags rester. Ved å bruke et godt mikroskop kan en så finne ut hvilke typer pollenkorn som finnes i prøvene, og videre telle opp mengden av de forskjellige typer pollenkorn. En slik undersøkelse der man ser hvordan sammensetningen av pollenmengden varierer ned gjennom lagene i en avsetning, kalles pollenanalyse. Mengden av blomsterstøv som innleires i avsetningene gir et bilde av hvordan vegetasjonen var da de ulike lagene ble avsatt. Dette brukes som utgangspunkt når man skal tolke de resultatene en får ved en pollenanalyse.
Pollendiagram
Resultatene fra en slik pollenanalyse kan fremstilles i et pollendiagram. Diagrammet viser hvordan mengden av de ulike typer pollenkorn varierer nedover i lagene, noe som har direkte sammenheng med vekslinger i vegetasjonen gjennom tidene.
Vi vet at noen planter er varmekjære, mens andre kan tåle et kjøligere klima. Ved å tolke sammensetningen av vegetasjonen og ved å følge innvandringen av nye planter, kan vi danne oss et bilde av hvordan klimaet har vekslet etter siste istid.
Går vi f.eks. tilbake til starten av sub-atlantisk tid (ca 500 år f.Kr.) øker mengden av granpollen kraftig, mens mengden av pollen fra eikeblandingsskog tydelig minker. Dette henger sammen med en markant klimaforverring. Bronsealderens tørre og varme klima som favoriserte en flora av edel løvskog, ble nå avløst av jernalderens kjøligere og fuktigere klima.
Pollenanalyse og arkeologi
På samme måte som geologene kan også arkeologene ha hjelp av pollenanalyse i sine undersøkelser. Funn av blomsterstøv fra kulturplanter og ugress i avsetningene kan gi opplysninger om jordbruket i tidligere tider. Skogrydding og åkerdrift medfører store forandringer i floraen i et distrikt, og innføring av jordbruk i et tidligere urørt område kan lett påvises ved polleanalyse.