I sandsteins- og skiferlagene et stykke oppe i Bergåsen ved Semsvannet i Asker er det funnet relativt godt bevarte fossiler av land- og sumpplanter som levde en gang i karbontiden.
Etter silurtiden var kambrosilurlagene i store deler av Oslofeltet foldet sammen i sørvest-nordøst gående trau og rygger. I løpet av karbon og eldre devon ble dette foldelandet tært ned til en flat slette (et peneplan). Over peneplanet ble det fra midtre karbon avsatt lag av rød skifer, sandstein og konglomerat. Avsetningene foregikk trolig i skiftende elveløp utover deltasletter og på bunnen av innsjøer. Vi kan gå bakover i tiden og se for oss et sletteland med sjøer og stilleflytende elver, omkranset med skoger av store bregner, snelleplanter og primitive bartrær. Det er rester av denne floraen vi idag finner igjen i de sedimentære avsetningene. Sammen med plantefossilene er det også funnet rester av ferkvannsfisk og muslinger.
En gang i midten av karbontiden trengte havet inn over dette slettelandskapet, for så senere å trekke seg tilbake igjen. I avsetningene i Asker kan vi nå finne rester av de marine dyrene som fulgte med når havet steg inn over det flate slettelandskapet. Slike marine fossiler er foraminiferer, muslinger og sjøliljer.
Bregner og snelleplanter
Av bregneliknende planter er det bare funnet noen få og dårlig bevarte små bladrester. Det er ofte vanskelig å bestemme hvilke planter disse kommer fra. Derimot er det funnet mange og relativt godt bevarte snelleplanter. De alminneligste hører til slekten Calamites (fig.1). Disse plantene var betydelig større enn våre nålevende sneller, og noen var trolig langt over 30 m høye. De største Calamits-stammene fra Asker er omtrent 17 cm brede, men i andre land er det funnet stammer med en bredde på nære 1 m. Stammene var ledd-delte og hule. Under jorda fortsatte stammen som en rotstokk. Bladene av Calamites var ganske små og smale, og satt i kranser ved leddene. Sporehusene satt i rakle- eller kongleliknende aks, omtrent som hos den nålevende kjerringrokk (Equisetum). I Asker er det funnet både indre avtrykk (steinkjerner) av Calamites-stammer og rester av blad og sporehusbærende aks.
Bartrær
De første bartrærne (nakenfrøete) dukker opp i karbon, og en kommer ikke svært langt opp i perm før de er viktige og dominante innslag i floraen. Frø av Cordaites, utdødde slektninger av bartrærne, er funnet i store antall på skiferplatene i Bergåsen, Asker (fig.2). Det er også funnet bruddstykker av Cordaites-blad. Bladene hos denne planten var store (opptil 1 m lange), flate og lansettformete (fig.3). Riktige bartrær av en gruppe som tidligere ble kalt Walchia'er er også funnet i avsetningene i Asker. Den vanligste er Lebachia piniformis (fig.4) som minner mye om stuegran. Grenene hadde kvister som regelmessig gikk ut vekselvis til de to sidene. Barnålene var krumme, tynne og opptil 7 - 8 mm lange. Et annet bartre med færre og større nåler var Ernestidendron filiciforme (fig.5). Det er også funnet en forkislet del av en bartre-stamme som hører til gruppen Dadoxylon.
Fossilene fra Asker og deres betydning
Selv om mange av plantefossilene er relativt godt bevarte, er funnene ikke så gode at de er av noen spesiell paleobotanisk verdi. Vi har bedre funn fra andre kanter av verden. Fossilene fra Asker har derimot spilt en annen viktig rolle. Innen man fant de første plantefossilene hadde man ikke tidfestet vulkanismen i Oslo-feltet mer nøyaktig enn til å fastslå at den hadde funnet sted en gang etter silurtiden (dvs. yngre enn omlag 430 mill. år). Ved å bruke plantene og de marine foraminiferene og muslingene som ledefossiler kunne man nå se at de første vulkanene hadde vært i aktivitet en gang mot slutten av karbon til begynnelsen av perm (ca 300 mill. år tilbake).